Ormen Lange - 100 km turmarsj i Trondheim

Jeg skulle egentlig vært hjemme denne helg og planen var å løp No Finish Line i Oslo. Jobben medførte andre planer og det ble klart at jeg skulle til Trondheim i stedet. Mine faste turkamerater skulle gå Ormen Lange og det ble avgjort at jeg skulle bli værende i Trondheim i helgen. Det var plass nok i programmet torsdag og fredag til at jeg fikk tatt meg to flotte løpeturer. For en by!! Den er en blanding av Bergen, Paris og København, komprimert inn av Nidelva som bukter seg slik Themsen omkranser London.

Lørdag 10. September kl 07 var vi 21 deltakere som la ut fra Utleira skole for å delta i Ormen Lange. En turmarsj på 100 km. 

Dette var 27. året denne ble arrangert og Jorunn på 76 har gått alle sammen - råsprek dame, som fysisk sett er flere tiår yngre.

Del I av den førte løypa

Hovedøypa er stort sett den samme som den har vært hele tiden. Marsjen er delt i to - der de første 60 km er ledet vandring i flokk ("ført løype") - så er det middagspause og fra kl 20 får man gå ut og gå de siste 40 km i eget tempo. Løypa er en blanding av asfalt, grusvei, stier og skogsbilveier. Vi hadde høydemeterne på 1400 hm. 

Del II av den førte delen

Det er fem rast underveis og det er anledning til å ha sekk (dropbag)  med i henger. Den førte var med drikke, de neste var med mat. Det gikk i saft, kaffe, havresuppe og brødskiver med egg eller salami, brunost eller gulost. Etter den tredje passerte vi Coop og der er det mulig stopp for is, øl eller sjokolade. Det var ganske fullt der inne.......

Etter nesten 12 timer i driv var det tid for middag. Når vi kom inn til Utleira skole på kvelden  fikk vi servert Trøndersodd - det smakte vidunderlig. Vi hadde en drøy times pause før det bar ut igjen for de siste 40 km.

Man kjenner det i bena på en helt annen måte når man går enn når man løper, noe som gjorde at jeg la inn et par løpeøkter underveis. Freshe løpemuskler lindret gåvondtene og bidro til at jeg holdt litt lengre. 

Det var med stive ben og bare føtter vi restituerte etter beste evne før det var tid for å ta på tørre sokker og snøre skoene på nytt.

Det pøsregnet i det vi la ut, så tørre sokker føltes litt råflott, men hva som helst for å unngå gnagsår. Temperaturen var bra og tempoet høyt. Vi ville nå bare gå oss ferdige og ingen la demper på tempoet. Det flagret heftig i regntøyet mens vi gikk, praten satt løst og tempoet holdt gjennom hele første runde. Andre runde var litt vakuum, vi bare gikk for å komme til siste runde. Dette var nok også den tauseste runden.

Turmarsjer som dette står på ingen måte tilbake for ultra hva angår hyggelige folk, sosialt samvær, servering på rastene og løypevalg. Det at man går samlet det første 60 km gjør noe med motivasjonen og energien. Dette er noe som flere kanskje burde oppdage som et supplement?

Det eneste jeg kan trekke frem som en klar negativ ting er at en distanse i turmarsj sjelden er det den sies å være. 60 km viste seg å være 54, de 40 km vi skulle avslutte med i tre runder av 13 km viste seg å være 11 km - totalt ble det 87 og det gav et avvik på 13 %. I turmarsj er det underforstått at 10% avvik i løypene er OK, for en ultraløper og andre som er opptatt av at man faktisk går det man skal så er dette ikke greit. Både Kondis og Adresseavia har skrevet om dette etter at det var feil i maratonløypa under Trondheim maraton forrige helg, og det som var satt av  rekorder måtte strykes. 

Denne gange kunne en forlengelse vært løst på flere måter, den enkleste vill vært at man gikk siste løype fire ganger i stede for tre, men dette må da meddeles fra start. Det var heller ingen som gjorde det i går, da  man fikk godkjent marsj når man hadde gått løypa som har vært kjent som 100 km i mange år. Dette bringer flere momenter inn i det med kontrollmåling og hvilke metoder som er mest nøyaktige. Det at flere nå går med GPS gjør at arrangører bør være sitt ansvar bevisst og faktisk legge om løypa dersom det viser seg at den er for kort. For en marsj som Ormen Lange er det bare å legge en sving innom Trondheim sentrum og ta med seg noen severdigheter på veien. Den førte delen er en løype som ville forresten vært utmerket som et ultraløp - bare nevner det....

Vi var 15 som la ut på de tre nattlige rundene og her er fire av oss, på siste runden og ved godt mot. Hver kilometer vi la bak oss var avsluttet og "kampen" mot klokken begynte. Planen var å rekke Burger King i Trondheim sentrum før den stengte kl 04. Vi var ferdige kl 02.40 og vi rakk å få med oss et solid måltid tilbake på hotellet. 

Det å handle burger i fullt treningstøy blant fulle 20-åringer kl 03.30 natt til søndag var mildt sagt en opplevelse. Vi sjanglet også, men var riktignok edrue og personalet hevet øyebrynene mye og utsagn som: dere har gjort hvafornoe? Da vi svarte på spørsmålet om hvorfor vi var iført treningstøy midt på natten.

Etter fire timers søvn var det på tide å lukke kofferten, slå opp paraplyen og vende nesen mot Oslo igjen. Takk Trondheim for en flott helg, mange hyggelige opplevelser og møter med så mange flott folk!