22. til 23 juli arrangerte Ellen og Johnny fra Pace on Earth "en mil var tredje timme" eller http://www.ultraintervalchallenge.com/contest/ . Arrangementet har fått en litt mer internasjonal form nå etter som flere utenfor Skandinavia har oppdaget dette. Detter er en suveren form for mengdetrening. Evenementet arrangeres ca tre ganger i året og bør absolutt legges inn i treningskalenderen.
Hvert intervall har et eget tema, Ellen og Johnny er flinke til å få med seg flotte sponsorer, så det er verdt å bli med på konkurransen. Det holder også oppmerksomheten fokusert på litt annet enn at man er trett eller at bena begynner å bli støle.
I denne runden hadde jeg bestemt meg for å få inn fem intervaller, fordi dette kolliderte med vår yngste datters fødselsdag.
#interval1 - Hvilke forberedelser har du gjort?
Forberedelser var intervallets tema, det var det ikke mange av hos meg denne gangen. Ettersom jeg har gjort dette noen ganger og heller ikke behøvde å prøve ut ny sportsnæring, så spiste jeg mat som lå godt i magen og holdt meg i bevegelse. Andre ganger har jeg lagt frem klær og sko, stablet opp mat og porsjonert ut, men ikke denne gangen. Vet at jeg ikke spiser så mye underveis, så fokuserte på nok drikke, electrolytter og magnesium.
Jeg startet kl 18 fredag ettermiddag. Det var strålende sol og 27 grader, så planen var å starte pent, men å kommen inn på rundt 75-80 min. Jeg løp runden min som planlagt, fikk inn 1 km med tempo, for meg innebærer det å ligge nede på sekstallet den kilometeren. Da jeg kom inn var det middag.
#interval2 - Hva gjør du for å holde deg gående gjennom natten?
Neste intervall ble kl 21. Også her løp jeg litt rolig ut fordi det var litt kort etter middag. Runden tok tid fordi jeg hadde hold mesteparten av tiden og fokuserte mye på pust og teknikk for å kunne holde det i sjakk. Det var fortsatt veldig varmt så hadde ed meg vann på denne enden som på den før.
Egentlig en litt pregløs runde.
#interval3 - Har du et motto?
Kl 00:00 var jeg klar for min tredje etappe. Det var nå dette arrangementet skulle starte offisielt. I tiden mellom intervall 2 og 3 lå jeg under dynen og bare hvilte og var i ro. Det var i grunnen ganske godt.
Tok starten pent, ikke noe hold i sikte og bena var gode. Det var mye svalere ute og ikke minst så var det faktisk mørk. Jeg holdt meg i området hjemme og løp tre og en halv runde i stede for en lang.
Fordi bena var gode tok jeg sjangsen på å løpe en tempokilometer, så en til og på slutten fikk jeg inn en tredje tempokilometer. Dette intervallet var veldig bra på alle måter.
Da jeg kom hjem var det rett i dusjen og rett i seng for en times hvile.
#interval4 - Har du noe lykkebringende du har på deg når du løper løp?
Å skulle ut og løpe kl 03 om natten er iallfall ikke noe jeg venner meg helt til. Det var også litt lengesiden sist måltid og magen rumle litt. Noe svimmel drakk jeg litt vann før jeg tok med meg en hvetebolle og begav meg ut i grålysningen.
Jeg var merkbart stivere i lårene etter forrige intervall. Det var nok tempodragene som hadde latt seg merke. Jeg løp rolig og gomlet fornøyd i en kilometers tid. Da eg rundet tre kilometere økte mageromlingen til ubehagelige nivåer og jeg innså at jeg måtte løpe innom hjemme.
Jeg stoppet klokken på 35 minutter og var jo egentlig veldig godt i gang. Da pausen var over løp jeg bare rett ut. Planen var nå å kunne løpe slik at jeg i allefall hadde en times løping registrert, å gi seg på do var ikke aktuelt. Som Pace on Earth sier: We have one unwritten rule: WE DO NOT #DNF FROM THE COUCH!!!
På runde to så var solen på vei opp, mens månen fortsatt skinte. Rett og slett magisk.
#interval5 - En videohilsen, hvorfor deltar du. Ultrainterval Challenge?
I pausen før siste intervall drakk jeg en proteindrikk og hvilte. Nå var det blitt neste helt lyst ut, så å gå og legge meg i sengen var ikke et alternativ. Benken på kjøkkenet fikk duge.
Ute hadde temperaturen økt og solen var på vei frem. Det så ut som det skulle bli en veldig fin avslutning.
Da jeg såvidt hadde passer en kilometer høre jeg plutselig voldsomme måkeskrik. Det i seg er ikke veldig unaturlig, men den var så nære. Brått oppdager jeg at den er på vei rett i mot meg i lav høyde og før jeg rekker å få summet meg skyter den baken fremover og sender ut en ladning - jeg rekker akkurat å hoppe til side. Den angrper fire ganger og alle gangene klarer jeg å komme meg unna. Da jeg kommer ned til krysset så ser jeg måkeungene som ligger og sløver på plenen og skjønner hvorfor. Akkurat i tid til å oppdage neste måke som er på vei. Da huker jeg meg sammen og løper inn under ett tre. Den kommer mot treet to ganger til, men ser meg ikke klart.
Jeg våger meg ut på veien igjen og får øye på tre unger som ligger på fortauet et stykke lengre ned. Jeg går så rolig jeg kan, så langt på andre siden av veien som jeg kan - ingenting skjer. Jeg løper videre og kommer meg ut av måketerritoriet.
Resten av intervallet går til å figurere ut hvordan jeg skal komme meg hjem uten å måtte passere måkene igjen. Dette gjør at jeg er litt for uoppmerksom og brått kommer det to måker til rett i mot meg og jeg kommer meg inn i ly av noen trær, de sirkler lavt, men forsvinner. Det føltes som om jeg var meg i en scene i filmen Fulene av Alfred Hitchcock.
Et kort øyeblikk vurdere jeg faktisk å løpe langs t-banen til jeg nådde 10 km og heller ta den helt hjem etterpå, men jeg skal hjem til bursdagsfeiring og føler at det blir formye ekstra tid.
Jeg tar en vei der jeg ikke kan huske å ha sett måkeunger. Der får jeg løpe i fred. Det viser seg at dette er svaleterritorie, men de flyr høy i sky og jakter på insekter, de er heldigvis helt uinteresserte.
Jeg kommer meg velberget hjem.
Etter siste intervall er det tid for bursdagsfeiring med en dag på Tusenfryd.
Tusen takk Ellen og Johnny :D For nok et inspirerende og motiverende arrangement! Keep ut the good work!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar