2014 - året jeg ble ultraløper

2014 var året jeg løp mest og lengst og fortest, selv om alt er relativt. 

Jeg testet ut masse teorier om mat og løping, fant igjen kjernemusklaturen min, fikk fraspark når jeg løp og at helsemyndighetenes utregning for kaloriforbruk ikke stemmer for meg, fortsatt for mange kalorier! Trenger å forske mer på dette i 2015, mat med god næringstetthet, som metter og gir god energi.

Jeg løper løp etter lystprinsippet, derfor har jeg ikke løpt så mange av dem. Sosiale eventer er vel så gøy, noe som gjør at jeg i 2014 var med på tre runder av #1milvartredjetimme - ultraintervaller som løpes der du er, alt annet er på Facebook og instagram. I mars løp jeg full pakke altså alle 80 km, i juni løp jeg 50 km og i oktober løp jeg 60 km. Fantastisk å bruke som kompakt mengdetrening.

I april var jeg på Ultra Trail Running Camp i Spania med Pace on earth, ikonisk svensk løpeduo, Ellen og Johnny. I fem fantastiske døgn løp vi rundt i fjellet om naturen rundt byen Denia, som ligger nord for Alicante. For en opplevelse, det var så mye å få lære og høre fra de mange og langt mer erfarne løperne enn meg selv. Vidunderlig!

I juni løp jeg mitt første halvmaraton, Nordmarka Halvmaraton. Løpet ble et dobbelt intervall under #1milvartredjetimme. Derfor ble det også bare fem intervaller, men det måtte bli såpass, ellers var det ikke ultradistanse.

Sommeren gikk og jeg løp rundt hytta på Hvasser, i fjellet i Valdres. Jeg løp og jeg løp, kun avbrutt av litt styrketrening  og kvalitetstid med familien.

Siste helgen i juli løp jeg i Romerike Ultrafestival, 6 timer rundt en 600 m bane. I 35 varmegrader var det en bra utfordring og en opplevelse. Jeg løp med klissvåte klær i alle disse timene. For hver runde tok jeg en våt svamp og klemte over hodet. Ut over at tempoet var veldig lavt, så var aldri varmen et problem. Jeg skulle gjerne ha løpt fortere, men når jeg gjør noe for første gang, tar jeg sjelden sjangser.

To helger senere, den 9. august, løp jeg Det røde huset backyard ultra. Veldig sosialt og hyggelig, traff enda flere hyggelige løpemennesker. Her løpes det en fastlagt løype på 6.5 km med start hver hele time. Jeg fikk etterhvert problemer med en sene på yttersiden av høyre lår og rakk aldri inn til den femte runden, men det var så gøy å få være med. 

Neste løp var 6. september, 10 km under Grimstad maraton.

Min barndomsvenninne Silje, bor og jobber på Sørlandet, så vi tok full helg i Grimstad hele familien. Vi løp nokså hardt hele løpet. Det var lite sørlansdidyll over løpet - regnet kom i bøtter og en strekning underveis så tordnet det også ganske godt. Likevel, det var en god opplevelse og jeg var så nærme 10 km på en time at jeg kunne lukte 59 min. Jeg endte opp på 01:01:08, det er en forbedring på mer enn fire minutter siden 10 for Grete i 2013. 

En helgs pause og så løp jeg 21 km under Oslo maraton.

Da jeg meldte meg på i 2013 tenkte jeg at dette var jo fint å strekke seg etter, lite visste jeg at dette allerede var blitt en overkommelig distanse, noe som gjorde at jeg feildisponerte løpet. Da det var 4-5 km igjen til mål innså jeg at jeg hadde fint kunne ha løpt en runde til. Jeg var så opptatt av at jeg skulle klare tiden 02:30:00 at jeg hellet ikke løp fortere, jeg hadde mye å gå på da jeg kom i mål på 02:29:45.

Sesongavslutning ble Bislett 24, den 22. - 23. november.

Det ble en opplevelse på alle måter. Jeg løp min lengste distanse hittil 134,16 km, psykisk sett og hodet hadde det fint gjennom hele døgnet, kroppen fikk merke belastningen på muskler og sener etterhvert, men det var magen som skulle krølle seg til i løpet av natten. Etterhvert påvirker det energien, men noen vegg slapp jeg å møte, så løp og gikk hele døgnet igjennom. Helt på slutten løp jeg til og med noen runder igjen. Man glemmer smerte, og det hele fortoner seg som noe på veien til noe mer..

Hva har jeg lært ?

At jeg kan presse meg mer enn jeg tror i løp, litt høyere tempo over lengre tid er mulig.

Viktig å få i seg nok underveis, ikke minst tidlig nok. Salt og vann er også en god ting.

At jeg heller løper noen få, enn mange løp. Viktig å være selektiv, løpe der nysgjerrigheten får råde. Så for 2015 er jeg påmeldt WinterRun (10 km) i februar, tar det som en tempoøkt og ecoTrail Oslo i mai - der har jeg en jobb å gjøre og den begynner for alvor i dag, den første tirsdagen i 2015.