Løpeglede

Lørdag 22. november står jeg på startstreken til Bislett 24 h indoor challenge. Hva driver meg? Nysgjerrighet! Gleden over å mestre gjør at jeg stadig vil lære mer om hva kroppen kan klare, så lenge vi spiller på lag. Jeg vil ofte mye, men er veldig avhengig av nok søvn og hvile - gleden må være tett med nysgjerrigheten, da henger også hodet med. 

I sommer løp jeg et 6-timers løp. Det var fantastisk - alt funket! Jeg løp rundt og rundt en bane på 600 m i 35 varmegrader. Jeg har også løpt fire runder med Ultraintervaller, #1milvartredjetimme, siste året. Sakte og langt ser ut til å være min greie. Smerte har jeg smakt, det har gjort meg uredd.

Løping har vært en del av meg siden jeg var liten. Mine første minner rundt at løping var noe annet enn å komme først frem eller rekke noe, var fra bøkene om Guro av Ann-Cath Vestly. Guro og moren Erle løper en runde i skogen hver morgen, mens kaffen traktes. De løper på stier i skogen bak Tiriltoppen og de løper forbi det røde huset i skogen, der mormor og de åtte ungene bor...

I juli 1984 så jeg Joan Benoit ta gull i maraton foran Grete Waitz, mens Ingrid Kristiansen løp inn til fjerdeplass. For meg var det helt naturlig at damer løp maraton, jeg trodde at de alltid hadde gjort det. Det er først i ettertid jeg har skjønt hvorfor mamma ville se på dette og vi fulgte intenst med. Jeg var 11 år og fikk være vitne til det første olympiske maraton for kvinner. Dette har preget mitt forhold til løping, og sammen med historien om Guro ble dette utgangspunktet for at jeg en dag høsten 1985 tok mot til meg og tok min første løpetur.

På ungdomsskolen drev jeg ikke på med organisert trening. Jeg løp på egenhånd og hadde vel en radius på 5-6 km. Korps innhentet meg igjen på ungdomsskolen fordi noen mente at jeg ikke ville kunne klare nivået i hovedkorpset - allerede den gang så jeg på utfordringer som noe som måtte testes, jeg lot meg ikke stoppe! 

Jeg gikk på videregående på Frogner, og Oslo sentrum vest ble min løpesrena, jeg løp og løp. Jeg hadde en periode hvor mine løpeturer sammenfalt med at Kong Olav ble kjørt fra slottet. Jeg har flere ganger ventet på grønt lys i krysset Skovveien / Colbjørnsensgate side om side med kongens bil og han hilste hver gang - uforglemmelig. 

Våren 2008 kjøper jeg "løp ditt eget maraton" av Grete Waitz. Jeg leser og løper og kjenner på at en gang i fremtiden er det kanskje gjennomførbart å løpe maraton. Energien er i perioder veldig lav, ryggen krangler mye, og jeg har opptil flere prolapser. I 2010 sendte legen meg til kiropraktor. Han sier at kroppen forteller deg hva du kan og ikke, lytt og ta det med ro. Det finnes ingen hindringer ut over dem du selv lager. 

Utfordringer kan sees på som et hinder eller en mulighet. Positiv tenking fungerer ofte, negative tenkning fungerer alltid. Det går ikke en dag uten at jeg benytter meg av mentale strategier, man lærer mye med barn rundt seg også. Summen av det hele er at balanse, glede, nysgjerrighet og utholdenhet er en flott kombinasjon, og på veien har jeg truffet så mange inspirerende mennesker og stiftet mange flotte bekjentskaper. Løpere er utrolig dyktige til å heie hverandre frem, støtte og motivere. For et fellesskap!

En ring sluttes og nye påbegynnes; området som var til  inspirasjon for Vestly ble etterhvert der jeg også skulle slite mine løpesko. Boken "Født til å løpe" gav meg mot til å prøve langdistanse og etterhvert terrengløping. Drømmer kan ta deg steder du ikke turte å forestille deg, etter hvert blir de drømmer med tidsfrist - de har blitt til mål...