Lykkelige terrengsko

Alle vet at løpesko har det best når de få være ute på løpetur. Dette gjelder ikke minst terrengsko, som et designet for de mer krevende løypene. I dag fikk mine IceBug lufte seg i Østmarka. Jeg kan informere om at skogsbunnen er mettet med vann og at det ikke er noen umiddelbar fare for brann på lenge!

I morges la jeg ut på tur. Jeg visste hvor jeg skulle, jeg trengte en tur på 2-4 timer, men hadde ingen formening om hvor mye tid jeg ville bruke.

Det var utrolig flott vær og jeg hadde beregnet riktig i forhold til når oppholdsværet skulle tre frem.

Solen skinte fra blå himmel og varmen fra solen fikk terrenget til å dampe. 

Jeg skjønte at det ville bli vått da jeg passerte på veien mellom Grønnmo og Østmarks kapellet.Vannet stod opp til veien. Vakkert var det også!

Da jeg svingte av til høyre og løp inn på blåmerket sti til Dølerud og Godlia ble det med en gang merkbart hvor mettet skogen var med vann. Det var for det meste som å løpe i et bekkeleie. Det ble mye hopping ut i kanter og på små sidestier.

Vannet til tross, det var grønt og vakkert innover stiene. Solen skinte vakkert og klukkingen i vannet ble akkompangert av et yrende fuglekvitter. Man blir helt euforisk i slike omgivelser og kan ikke annet enn å smile bredt hele veien.

På min vei passerte jeg husmannsplassen Dølerud. Dette stedet skal rehabiliteres av turistforeningen, slik at standarden gjør at Husmannsplassen kan benyttes som hytte. Stedet er virkelig idyllisk plassert, selv om det er godt unna alfarvei.

Skogen er ubeskrivelig om høsten; lyset, fargene og lukten.

Ingen tvil om at vannføringen var frisk. Vannet gikk hurtig under planker og små bruer, men for det meste hadde det funnet nye veier på gamle stier.

Etter 11.5 km var jeg fremme på Sandbakken. Da var det tid for kanelbolle og kakao. Har først i voksen alder skjønt hvorfor man har med varm drikke på tur... 

På vei tilbake fra Sandbakken løp jeg blåmerket løype mot Smørholet, over Sotåsen ti Finfallåsen, derfra mot Øgården, Så retning Rustasaga og ned til Skullerud.

Det er slike turer som gjør terrengsko euforiske av lykke! Trenger en tur til om ikke lenge - er ikke bare skoene som blir lykkelige!