Dette er et løp som organiseres via Facebook. Dette er ultraintervaller som går hver tredje time fra og med midnatt mellom fredag og lørdag. Deretter kl 03, 06, 09, 12, 15, 18, og siste kl 21. Og hvert intervall er 10 km. Totalt har man muligheten til å løpe 80 km. Arrangør er Ellen Westfelt og Johnny Hällneby, som har firmaet Pace on earth. Ta en titt her, om du vil lese mer om dem og her for tidligere rapporter fra meg. Dette er fjerde gangen på rad hvor jeg deltar. To ganger har jeg løpt full distanse og nå to hvor jeg har løpt færre, men likevel nok til å ligge innenfor ultradistansen, altså lengre enn maraton distanse og som regel regnes det fra 50 km. Nok om dette, her er min rapport.
Forberedelser
Det er alltid en del ting å forberede før et slikt døgn. Et godt måltid en del timer i forveien, legge frem skift og sko, lage eller forberede det som skal spises gjennom det neste døgnet. Etterhvert som timene går så er jeg veldig glad for alt som er klart. Det skjer også alltid uventede ting underveis, som at jeg ikke har lyst på det jeg egentlig har planlagt.
Jeg startet forberedelsene med å legge frem klær; fire ulike skift samt det jeg har på mellom intervallene. Jeg hang opp hengerr på badet, slik at klærne kunne tørke og satte frem skoene. Deretter spise jeg taco til middag, det var tross alt fredag.
Når alt annet var klart og middagen var over la jeg meg for å få noen timers hvile. Har erfart at det kan være lurt. Kroppen blir litt overrasket over at det brått er sengetid kl 20, men jeg hvilte frem til litt på kl 23. Da tok jeg en kjapp dusj, spiste en skyr og litt ostepopp (sistnevnte anbefales ikke) og var klar rett og slett. Rett før jeg la meg fikk jeg melding fra naboen om at hun hadde planer om å bli med, sånt er alt hyggelig!
Intervall 1
Vi møttes utenfor 2 min på midnatt, det var 4 grader og lett yr i luften. Jeg hadde gjort meg noen tanker om hvor vi skulle løpe, Helen har steinkontroll på strekninger og distanser, så vi fant en fin runde, som var så godt som flat.
Løpingen gikk lett og vi snakket oss gjennom hele intervallet. Det var lite folk og færre biler ute. Likevel, her og der traff vi på noen. Det er noe eget ved å løpe i stille og folketomme gater, på nattestid. Man eier verden litt.
Da jeg kom inn var det bare å få i seg litt næring og krabbe til køys. Det ble bare 40 min før jeg skulle opp igjen, man bli litt gira på første runde.
Intervall 2
Nå var det skikkelig midt på natten. Det var fortsatt fire grader og yr, men det hadde begynt å blåse litt også. Vi løp samme runde som på første, med et par justeringer slik at den ble enda mer behagelig å løpe.
Vi traff på politiet på denne runden, de er åpnebart vant til mye rart, de lot seg ikke bemerke at vi jogget forbi dem på den tiden av døgnet. Heller ikke den andre politibilen vi kom i møte så ut til å synes dette var uvanlig. Ingen av dem så ut til å ha det travelt heller, så vi har konkludert med at med mindre noe er kriminelt spennende, så er det uinteressant... Drosjene lurte i allfall på hva vi drev med, flere av dem senket farten og virket som de skulle stoppe, men så så de treningstøyet og refleksvestene. Vi løp jo tross alt ikke for å rekke noe...
Vel hjemme, ny påfyll av næring og rett i seng. Denne gangen ble det hele 50 min under dynen.
Intervall 3
Dette er alltid det værste intervallet å komme seg ut på. Vi var trøtte og lett fortumlet der vi løp. Vi snakket langt mindre og fokuserte på løpingen. Vi registrere at morgen avisen var kommet på henteplassene, men ingen morgenbud i sikte.
Vi løp og vi løp. Helt på slutten passerte vi det lokale bakeriet og der var de i full gang, det luktet nybakte boller laaaang vei, og vi kjente begge på at nå var vi sultne.
Da jeg kom inn var det rett i dusjen, deretter varm havregrøt med bær til frokost. En skyr for litt ekstra proteiner og varm kakao med espressopulver i for litt ekstra energi.
Litt selskap fikk jeg også, av vår yngste, som våknet av at jeg romsterte på kjøkkenet. Hun delte ut en klem og forskanset seg i stuen med tegnefilm.
Intervall 4
Nå var det blitt morgen og lys, Helen gav seg med løping, ryggen gjorde for vondt, men gikk totalt 15 km i stede. Jeg løp videre alene. Jeg merket at bena nå var noe stivere og IT-båndet som er festet på yttersiden av kneet gav seg tydelig til kjenne på høyre ben, godt var det ikke, men jeg bestemte meg for at det måtte bare holde.
Også på denne runden var det ganske stille, men noen traff jeg på, og det var de som hadde gjort unna helgehandelen tidlig og de som var på vei for å trene. Jeg opplevde at det generelt var mer aktivitet ute.
En kilometer hjemmefra løp jeg innom Konditoriet for å kjøpe boller og Croissanter. Jeg bestemte meg for det på intervallet før. Jeg skulle spise lunsj først etter neste intervall, men var sulten og nærmest innhallerte to boller da jeg kom hjem. Hjemme var det også fullt liv, resten av familien var oppe og i gang. Så jeg fikk servert en kaffe også - oh lykke!!!
Intervall 5
Jevnt, men sakte løp jeg skritt for skritt. Dagen var ordentlig i gang for alle, så plutselig måtte jeg følge mere med. Det var biler, sykler og folk over alt. Yret var litt mer småregn, men foreløpig ganske snilt. Jeg kom bestemte meg for å løpe en annen rute på neste intervall, måtte ha litt annet underlag.
Nå begynte jeg for alvor å bli stiv i lårmusklene, men de fungerte bra når de ble varme. Jeg var veldig spendt på om jeg ville merke mer til båndfestet på yttersiden av kneet, men utover lett irritasjon gikk det veldig bra. Jeg tok det rolig i de få nedoverbakkene jeg hadde, slik at ingenting skulle ha grunn til å bli irritert.
Da jeg kom tilbake var familien av gårde for venninnebesøk, kino og treffe en kamerat. Jeg skulle spise lunsj. Planen opprinnelig var Sashimi, men hadde mer lyst på Croissanter med ost og skinke, men da jeg kom inn ble planene endret igjen. Innhallerte nok en hvetebolle, tåken klarnet og det det ble litt Sashimi med avokado til. Kneet fikk en pose frosne asparges-bønner.
Intervall 6
På dette intervallet måtte jeg ha grus å løpe på 5 mil på asfalt ble mentalt litt mye, spesielt når ruten var den samme. Så jeg svingte til høyre på gangveien vår og løp ned til lysløypa. Det gikk sakte og lårene var stive, men det var så godt med mykere underlag.
Jeg traff på flere underveis som var ute på tur, alltid hyggelig å si hei. Etter ga en kilometer sluttet det å yre, i stede åpnet himmelen seg. Da tenkte jeg med stor medfølelse på dem som var ute og løp Oslofjordenrundt. De fleste skulle "bare" fra Moss til Sandvika, men ni mil i regn, det er vått. Jeg skulle jo inn etter 10 km.
Mye av tiden gikk med til å kontollsjekke at kroppen hadde et tålelig smertenivå og at det bare var de vante vondtene som gjorde seg bemerket. Nye vondter er alltid kjedelig, da er det som regel alvorligere. Jeg var klart mer sliten, likeve, alt gikk fint, jeg begynte å planlegge neste intervall, da regnet økte på, kvalmen Kongo jeg brått innså at det ikke ville bli noen flere intervaller. Kroppen var bare ferdig, jeg gikk noen runder med meg selv for å finne løsninger, men seks km ut i den sjette milen var det over. Det var bare å komme seg hjem.
Dette har vært en bra opplevelse. Jeg opplever stadig nye ting som gjør meg litt bedre kjent meg selv. Det er alltid moro å følge med på hva andre tenker og opplever på deres økter. Vi løper jo alltid våre egne løp, selv om det skjer samtidig.
Takk til Pace on earth for nok et bra opplegg, selv om vi driver våre egne intervaller, så det at de finner dato og legger opp oppgaver og strukturen har mye å si. Ikke minst er det gøy å følge med på de som gjør dette for første gang, kontra oss som har begynt å samle litt erfaring. Alle tenker og gjør forskjellig, så også her lærer jeg mye, noen sitter alltid med genial kunnskap eller gjør refleksjoner jeg selv ikke har vært i nærheten av. Det er alltid en neste gang...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar