søndag 27. juli 2014

Romerike Ultrafestival; 6-timers løp

Da har jeg debutert som Ultraløper og maraton løper. To fluer i ett smekk! Jeg er ikke kjent for å ta den lange veien, jeg tar min egen. Ordet maraton er så stort og overveldende at jeg blir matt ved tanken på å skulle løpe det, men en 6 timers tur, ja det burde gå... Stedet var Jessheim friidrettsstadion, arrangør var Romerike Ultraløperklubb.



Forberedelse
Oppkjøringen i juli ble i grunnen ingen oppkjøring, mer holde formen ved like. Tok nok ut mye mer på 1 mil var tredje timme 28. juni enn jeg først trodde og før det ventet jeg bare på at ribbena skulle bli bra, så etter forutsetningen var det ganske så bra. Jeg løp hele tiden, med unntak av toalettbesøk og akkurat i matsonen.

Det å løpe i runder på 600 m, time etter time er noe jeg heller ikke hadde prøvd før, og var veldig spendt på hvordan det ville bli. Jeg vet jeg er nok så god til å være lenge og tilstede i mitt eget hodet, uten at noe som helst foregår der. Det skal sies at den viktigste forberedelsen jeg gjorde var å løpe rundt hytta 100 ganger i et rastløst øyeblikk.




Starten 
Første time var på mange måter den vondeste. Det tok tid å finne roen og tempoet i varmen. Var veldig glad for at jeg ikke visste at temperaturen på det verste var 35 grader. Jeg var veldig usikker på hvor mye jeg skulle spise og drikke, hadde ikke lyst til å gå tom. Jeg har hørt mye om den berømte veggen og ville gjerne utsette det møtet så lenge som mulig.


Halvveis til halvløpt
Da vi passerte halvannen time begynte ting å falle litt mer på plass. Jeg holdt meg til planen om en saltkapsel i timen og bestemte meg også for å ta en gel hver time, når jeg var ferdig med de to første timene. Halvveis til halvløpt - det ble måten å tenke på. Jeg delte opp løpet i mindre og overkommelige deler. Etterhvert ble det til at jeg drakk og spiste noe av det som stod fremme, annenhver passering. I tillegg hadde jeg vannflaske i en sidelomme.

                                         


Halvveis til fem timer + 1
Ved passering på to og en halv time hadde jeg håpet på å ha løpt halvmaraton, dessverre kostet det for mye energi i varmen og jeg måtte holde ett lavere tempo. Da jeg løp Nordmarka Halvmaraton, så var det i kupert terreng og jeg hadde to mil igjen etter på, så da løp jeg på 2t og 30 min +7. Så dermed tenkte jeg at det ville være overkommelig, det var det ikke. Mens minuttene gikk tenkte jeg at kanskje det var mulig med maratonpassering på 5 timer og 14 minutter og fokuserte på det.

Faktisk Halvveis
Det var en lettelse å se tre timer passere. Nedtellingen begynte!
Jeg løp og løp og løp og løp. En periode i løpet ble det litt overskyet, jeg har aldri vært så glad for litt skyer noen gang. Det var i denne delen krampene kom, det å løpe fra asfalt og over på banedekket var veldig upopulært i ankelene og nedre del av leggene, men det var bare en ting å gjøre; løpe videre og spise litt banan. Etter fem runder gav det seg.  

Bildet er lånt fra Kondis


30 minutter til det bare er en time igjen
Det er spesielt å være med på tidsløp, spesielt når man er langsomløper og er vant til å være alene i løypa. Med unntak av dem som gav seg underveis, var antallet konstant og i stede ble jeg bare passert jevnlig, gjerne med noen oppmuntrende ord og spørsmål om det gikk bra. Etter hver som tiden gikk kom passeringene sjeldnere og det var åpenbart at det var flere enn meg som løp langt saktere enn planlagt.  En plan er alltid fint å ha, det gir et utgangspunkt, men å følge den er ingen selvfølge. Jeg var altså ikke den eneste som løp saktere enn planlagt i varmen, utgangspunktet burde vært realistisk, men for oss nordboere er varme alltid en uforutsigbar joker.


Banene på 600 m hvor jeg løp 73 runder

Under en time til ferdig
Etterhvert som tiden gikk og bena ble stivere, men likevel i jevnt driv, sjekket hjernen innom. Den er som regel opptatt med å flyte, men nå skjedde det for mye i kroppen til at den ikke kunne la være å bry seg litt og det var  først da jeg kjennte på at jeg nok var litt sliten og kanskje hadde det litt vondt. Likevel, veggen møtte jeg ikke, hadde nok med å spise, drikke, ta saltkapsler og holde meg nedkjølt. Det var mange som gikk tidvis, jeg klarte å holde meg løpende, kjente heller ikke på det behovet og den siste timen var jeg lite innom matstasjonen, utsatte det til neste runde og neste runde, kanskje til neste runde...


Ferdig
Siste halvtime ble det telt ned hvert 10 minutt. Det gjorde  noe med innsatsviljen min, siste 20 minuttene ville jeg bare være ferdig, men løp videre mens jeg ventet. Jeg nådde ikke målet om maraton på 5:14 og målet mitt, som realistisk sett var 48 km på 6 timer  (drømte om 50 km) 7- 7:30 / km,  kulminerte i å bare komme så langt forbi maraton som mulig. Jeg var en kort stund innom å vurdere å gå for 45 km, men fant ut at det ville ta for mye oppmerksomhet, så bestemte meg bare for å løpe i vei. Det som redde løpet var baljene med vann og svamper som stod ved matsonen. Jeg byttet svamp ved hver runde. Mesteparten av løpet var jeg mer eller mindre søkkvåt, det holdt meg nedkjølt. Jeg var varm, men på grunn av saltkapslene svettet jeg minimalt - underlig opplevelse. Da signalet gikk stoppet jeg der jeg var og ventet til jeg ble kontrollmålt på stedet. Min totale lengde ble 43,519 km på 6 timer, jeg løp inn som nr. 9 av 13 og vant faktisk min klasse, vi var bare to - hahaha, så ingen prestasjon i seg...

   Lykkelige etter målgang


Jeg hadde en flott opplevelse! Løpet ble godt gjennomført fra arrangørens side; stor takk til Romerike Ultraløperklubb!!! Resten av løpet var jo opp til meg, og planen med modifisering underveis gjorde jobben. Sosialt var det også, selv om man ikke har de lange samtalene, så utvekslet jeg stadig noen ord med andre løpere, det var hyggelig og hjelper alltid på motivasjonen. Familien dukket også opp siste halvtimen, det var godt, men litt distraherende. Det var likevel hyggelig og en god følelese å vite at de var der og ventet på meg. Det var  ikke noe distansekrav i dette løpet, så min distanse er godkjent som Ultra! Hurra! I dag har jeg vært på sykkeltur med bena (og mannen), de var nok litt glade for at jeg ikke tvang dem til å løpe...




2 kommentarer:

  1. Gratulerer med ultradistanse og vel gjennomført! Og: fint å lese bloggen din, den er for meg (som også liker å løpe, men heller aldri kommer til å bli noe fartsfantom), et inspirerende tilskudd i floraen av løpeblogger, så tusen takk for at du deler dine løpeopplevelser med omverdenen :-).

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anonym.
      Tusen takk! Var moro å være med på :)
      Så hyggelig å høre :) Det viktigste er å løpe for egen glede og mestring.
      Ha en fortsatt god (løpe)sommer :D

      • Tone •

      Slett