3 x 10 km + Nordmarka Halvmaraton

Sist helg, nærmere bestemt lørdag 28. Juni ble det arrangert en ny runde med #1milvartredjetimme, i regi av Pace on earth. Dette var også helgen jeg var påmeldt for å løpe Nordmarka Halvmaraton. Det ble fort tydelig for meg at dette kom til å by på en utfordring eller to, jeg ville jo gjøre begge!

Når løsningen ikke er åpenbar, da er det på tide å snakke med noen. Jeg presenterte dilemmaet for Ellen (pace on earth) og hun kom opp med et forslag, jeg trakk fra og la til, summen ble den samme, bare ulik fordeling; Totalt skulle jeg løpe 50 km (Thomas for eksempel, økte distansen til 100 km) slik at det falt innenfor ultrabegrepet. Ellen ville jeg skulle starte halvmaraton med friske ben og så løpe tre intervaller kl 18, 21, og 24 - jeg valgte å starte kl 24 slik at jeg kunne avslutte lørdag kveld, hvilte frem til halvmaratonstart og løp deretter to intervaller når jeg kom hjem.

Midnatt - Intervall1

I motsetning til tidligere runder hvor ro og hvile var en viktig ingrediens, så ladet jeg opp med å gå ut spise med mannen. Jeg vet jo at tidligere forberedelser har vært vellykkede, så var nå klar for en liten vri. Da starter man kvelden med to glass prosecco, forspise seg på tapas før man skal nyte en thai middag... Way to go!

Likevel, første økt gikk overraskende lett. Jeg brukte litt tid etter at vi kom hjem til å klargjøre noen smoothier og se på mord i en idyllisk engelsk småby, så maten hadde fått tid til å synke.

 Da jeg løp ut var det forholdsvis mørkt, ikke minst på grunn av det lave skydekket, så jeg valgte å løpe med refleksvest. Man får noen blikk når man løper gatelangs, tilsynelatende på treningstur, midt på natten. Underveis mens jeg løp begynte det å lysene i nordøstlig retning og det var klar morgengrymda jeg 68 minutter senere kom bortover gangveien foran oppgangen. Etter litt uttøyng og en kjapp dusj, bar det rett i seng for å hvile før dobbeltintervallet....

Nordmarka Halvmaraton - dobbeltintervall

Jeg har aldri løpt denne distansen i konurranse før og jeg skulle nå debutere på distansen, i en tidvis godt kupert løype, mens jeg allerede var igang med noe annet. Takk og lov for at jeg hadde fjellene i Denia imed meg i den mentale bagasjen - jeg visste jo at jeg kunne, bare ikke hvor lang tid det ville ta. På forhånd hadde jeg gjort meg noen tanker om at jeg burde kunne gjennomføre rett under 2 timer og 30 min, men valgte å gjøre det annerledes. Jeg vet jeg ikke løper fort, og var nok på vippen tillat jeg burde valgt tidlig start...

Da jeg skulle gå for å varme opp, ble jeg stoppet av speaker på grunn av løpeskjørtet mitt og mens hodet var alle andre steder forsøkte jeg å svare på spørsmål på direkten over anlegget, gikkmigjennom det hele i hodet etterpå og kom til at det varmklart rom for forbedring for min del. Svarte nok litt kort.

 

Mens alle andre sprintet lett av gårde fant jeg mitt tempo og,holdt på det. Jeg passerte innledningsvis to stykker og lå en stund foran, så tok den ene meg igjen og forsvant. Da var vi to stykker som lå sist og det endte opp med at vi slo følge det neste 18-19 km. Praten og bena gikk, ikke minst hadde vi bra tempo nedover og holdt bra ut oppover. Vi fikk servering ved drikkestasjonene og hadde følgebil, frem til den måtte være ambulanse. Jeg følte at det hele gikk nok så ubesværet og hadde nok en del å gå på, mens hun jeg løp sammen med ble etterhvert plaget med kramper. Jeg bestemte meg dermed for at tiden ikke var viktig, jeg skulle tross alt løpe to mil til senere, og tenkte at det var bedre at vi var to siden vi var bakerst. Frem til 20 km lå vi likt, så sakket hun litt av og jeg økte forsiktig, tilslutt ble det full sprintgull  og rett i mål, der alt egentlig var slutt, men mange likevel var blitt, igjen og heiet oss begge,over mållinjen - det var en sterk opplevelse, ikke minst da speaker ropte: neimen, det er jo løpeskjørtet jo!

 

Det viste seg også at jeg hadde vunnet en uttreksgave mens jeg ravet rundt på skogsveiene i Nordmarka, så brått var jeg fornøyd eier av en iPad mini. Der og da føltes det som jeg hadde vunnet hele greia. Hadde ingen tid til å hvile på laubærene, det var bare å skifte, rive med seg en grillpølse og komme seg hjem, skulle jo løpe mer....

Intervall 7

Det var litt underlig å begi seg ut på en nyløpetur da jeg kom hjem. Mutters alene med alle inntrykkene fra timene før. Hode summet og bena gikk, men tempoet var rolig og jeg valgte å løpe en fem kilometersrunde to ganger. Jeg var frossen etter halvmaratonen, det gjorde kroppen litt stiv og lett motvillig. Underveis i løpet passerte jeg Lambertseter gård, der det ble feiret bryllup og på trappen utenfor stod en skotte og spilte sekkepipe. Han var veldig flott, og var så heldig å få ta bilde av ham.

Intervall 8

Kl 21 bar det ut for siste gang. Jeg fikk følge av mannen på denne runden, trengte selskapet. Det var litt mildere igjen og vi fikk med oss solnedgang over Nordstrand underveis. Vi la opp løpet til å bli så flatt som mulig. Nå merket jeg for alvor terrenget i Nordmarka i bena. Likevel var jeg lett til sinns og kroppen samarbeidet. Vi løp og småpratet om alt og ingenting, jeg måtte også nok en gang snakke meg gjennom opplevelsen fra dobbeltintervallet, kunne liksom ikke helt tro at jeg nok en gang hadde gjennomført det jeg hadde satt meg fore. 

Vel hjemme, kom ut av deg sjæl opplevelsen. Så mange inntrykk og kilometere, jeg hadde også vært på tur med tre andre og hatt en flott opplevelse som ramme rundt halvmaraton. Kort oppsummert: jeg hadde det gøy og klarte å sette pris på det underveis. Man tenkte mye når man løper, tankene kommer som de vil, det er bare,å henge på, men det er et annet blogginnlegg...

Tusen takk til Ellen og Johnny som  arrangerer dette  på dyktig vis og til alle som deltar og gjør dette til en opplevelse jeg bare må ha med meg. Runspiration! 

Gleder meg allerede til neste gang!!