søndag 1. juni 2014

En tanke ut av vater


14. mai var jeg til testing hos fysioterapeut, fordi jeg ville ha øvelser som kunne bidra til økt løpestyrke. Det viste seg etter noen testøvelser at stabiliserende muskulatur er ganske så fraværende. Så i stede for slyngeøvelser og øvelser som planken eller markløft, så fikk jeg program med fire øvelser for å vekke sovende kjernemuskulatur. Det viste seg også at jeg heller ikke brukte setemuskulatur og baksiden av lårene når jeg løp. Brått var det mye å ta tak i og jeg var så klar.


To dager senere, på noe som skulle være en avslappet og rolig løpetur på kvelden 16. mai, snublet jeg i en rot, takket være min egen multitasking. Jeg landet med brystet først i bakken, i fart og med full tyngde. Jeg ble liggende stille, i supermann-posisjon, åpenbart uten evne til å kunne fly og prøvde å få igjen pusten. Samtidig som jeg prøvde å besvare spørsmål fra Helen som jeg løp sammen med. Klokken min sier at hele episoden kun tok 38 sekunder, men det føltes som flere minutter. Da jeg var i stand til å puste igjen, reiste jeg meg opp, børstet skogen av klærne og vi løp de resterende 8 km. De neste dagene var alt i overkroppen vondt og det å puste var en jobb i seg selv. 



Nå to uker senere er bedringen veldig merkbar. Spesielt den siste uken, etter at jeg begynte på Runner's World Run Streak på mandag. Litt løping av ulik lengde hver dag har vært godt.



I går tok jeg sjangsen på å løpe i løypa til Romeriket 50, før selve løpet skulle starte. Riktignok misset jeg noen merkinger  og løpeturen ble bare 6.5 km i stede for 10 km. 



Det viste seg at merkingen rundt 1.8 km forsvant litt i terrenget og det var flere under selve løpet som holdt på å bomme, heldigvis tok noen grep under veis. Det til side, så er løypen fantastisk å løpe. Lett terreng og rask løype, det var en glede å kjenne litt på fart igjen når jeg løp. Denne må jeg teste igjen om ikke lenge og da løpe hele runden.


I dag ble det og en liten løpetur, run streak forutsetter minimum 1 mile / 1.6 km pr dag. Vi kom oss igjennom 4.5 km. Mannen trengte å få ut gårsdagens sykkeltur på 6 mil av bena. Etterpå testet jeg mine fire øvelser og kunne konstatere at nå er musklene såpass helet at veien til sterk kjernemuskulatur og bedre fraspark kan begynne.






4 kommentarer:

  1. Hei Tone,

    Vi er flere som "går på trynet" i skogen :-) -ikke mer enn en drøy uke siden jeg klarte kunststykket å få foten inn i en rot og deretter gå "rett i bakken"
    At det gjør litt vondt er et godt tegn på det går rette veien :-)
    Ønsker deg mange fine turer i skogen :-)



    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Jannicke :D
      Ja, det er vel kanskje ikke til å unngå. Har vært heldig og klart meg uten uhell frem til nå ;-) men det går fremover og håper å være ordentlig i rute til Nordmarka Halvmaraton i slutten av juni. :-)

      Forresten, ble rekognoseringen av 100 km løypa i dag bra? Må jo ha vært fantastisk i Nordmarka i dette flotte været :-)

      Slett
  2. Godt å høre at du er på bedringens vei!
    (Kjenner meg godt igjen i det fallet. Er det ikke forunderlig hvordan man i de aller fleste tilfeller (instinktivt) makter å berge knær og bein - og durer med armer/hodet/bryst i bakken istedet. Beina må reddes for enhver pris -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Ingalil :D
      Godt vi ikke er fotomodeller, da hadde vi vel bare tenkt på ansiktet ;-)
      Det er vel kanskje en del av det å være løper, man får seg en trøkk, bare for å sjekke at det går likevel. Arr er jo hedersbevisninger og fremtidige krigshistorier. Godt å se at jeg heller ikke er den eneste som er innom sånne fall. Håper alt er bra med deg!
      Ha en fortsatt fin mandag :D

      Slett