søndag 20. april 2014

En kilometer her - en kilometer der, det blir mil av sånt!



Langfredag gjorde jeg ting jeg ikke kan; turorientering. De gangene jeg har gått meg vill, som er svært sjelden, var med kompass på kjente trakter. Reddet meg inn grunnet stedsans... Vel, altså turorientering. En venninne hadde noen poster å plukke i Lillomarka og enkleste vei inn var via Solemskogen.


Vi plukket totalt 11 poster, måtte orientere og reorientere, vi hadde også en stund hvor vi gikk litt i ring, men veldig gøy! For det meste holdt vi oss unna stier og veier.


Marka er fantastisk og det er spennende å utforske nytt terreng. Solemskogen har en helt annen struktur enn Østmarka. Terrenget er mye mer urskogaktig, men også med klare stup og bakker. Likevel oppleves det som mye slakere og flatere.

Underveis forsette vi skråninger både ned og opp, så mye fremfotklattring ble det at jeg er støl (har jeg besluttet) på utsiden av høyre legg fra ankelknoken og opp til 2/3 på leggen. Det var så verdt det!!


Vi hadde en plan om å plukke poster i 2-3 timer eller til krampen tok oss. Vi begynte rett over kl 10, først 11 poster,  4 timer og 50 min senere måtte vi gi oss. Jeg måtte nemlig hjem og rekke lunsjgjestene.


Det var mye vann i bekkene, tidvis var det raftevennlige stryk, så snesmeltingen i Nordmarka gjorde seg bekjent. Vi løp også gjennom mye myrlendt terreng, og jeg kan konstatere at skoene drenerer godt.


Det ble mye gåing også, vi holdt en fart på 23 min/km i snitt og tilbakela 12.6 km. Løpingen ble gjort litt intervallpreget og mye terreng var merket som ikke løpbart. 


Det var en flott tur og noen herlige timer. Kvalitetstimer i skogen skal man favne om og lagre til tyngre dager på kontoret. 



Samtalen gikk om løst og fast, og tidvis gikk det litt i stå, vi endte opp med å måtte spore oss tilbake. Vi tok en ny orientering, snakket litt mindre og fant posten, snakket litt mer - løp videre...


Dette bordet var ferdig dekket og de første gjestene var alt kommet da jeg ramlet inn døren ;-) Jeg liker å være forberedt, så 3/4 av maten hadde jeg og mannen forberedt kvelden i forveien med selskap av Poirot underveis. 


Det var godt med mat og gode venner, dette var i så måte en overflodsdag. Slike dager skal man være takknemlig for, påsken er fin for litt ettertanke. I skrivende stund har vi ennå en fridag foran oss, fyll den med noe som gjør deg godt :0)

Fortsatt god påske!

























Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar