søndag 17. november 2013

#1milvartredjetimme - dagenderpå





WOW!! er vel det mest dekkende jeg klarer. For en opplevelse! Jeg har tilbakelagt 80.56 km på 11:04:38 og har brukt 5735 kcal. Farten har vært ca 7.3 km/t eller ca  8.31 min/km. Må si at jeg er godt fornøyd med dette. Tusen takk til Pace on earth for dette arrangementet, gleder meg allerede til neste gang.

Jeg har brutt noen barrierer dette døgnet. Jeg har satt distanse rekord da jeg passerte 18 km, jeg har passert maraton distansen og beveget meg over på ultra distanse. Spørsmålet er bare om man er ultraløper når distansen er gjennomført i intervaller eller om dette må gjøres under ett?

Intervall 1
Det er alltid spennende hvordan kroppen reagerer på å skulle prestere midt på natten. Sov i en god time før første økt, bare for illusjonen om å være litt hvilt på forhånd. En time før økten begynte jeg med litt forberedelser som å spise litt, bruke litt tid på surre rund, drikk litt, løpe på do sikkert 100 ganger og komme meg i treningstøyet. Mannen satt opp og fulgte med live via Endomondo hele første økten.

Selve turen var overraskende lett. Kroppen og bena var villige med på turen. Traff en del mennesker som var på vei ett eller annet sted. Politiet på patrulje var også ute. Det at jeg var ute å løpt ved midnatt ble bemerket, men jeg fikk løpe i fred. Temperaturen var hele 11 grader med en mild vind, så til å være november var dette særdeles behagelig og gjorde påkledningen veldig grei. Jeg planen var å løpe en 3 km x 3 + 1 km. Ble litt utålmodig på slutten så utvidet siste runde en del. Da jeg kom hjem var det bare å vrenge av seg treningstøyet, kjapp skylling i dusjen, proteinshake og natta!



Intervall 2
Å gå ut klokken 03.00 å løpe var lett ambivalent. På den ene siden var jeg giret og klar, samtidig som jeg helst ville sove og var litt bekymret over det å løpe alene i den folketomme natten. Det har jo vært litt mye ran og overfall de siste ukene, riktig nok i Oslo sentrum, men ingen regel uten unntak. Jeg opplevde at sinnet tolker synsinntrykk på en annen måte på denne tiden av døgnet. Stativer med søppelkasser ble til en person med hettejakke som stod stille på et hjørne, løv i vinden ble til skygger jeg skvatt av. Husmøner i horisonten tok bisarre former og beveget på seg. etter ca 30 min begynte dette å normaliserer seg, heldigvis. Litt utfordrende å skulle ha jevn flyt når man stadig skvetter.

Løp denne milen roligere med vilje, skulle jo holde i enda seks mil og kroppen jobbet hardt til å være den tiden av døgnet hvor man sover tyngst. Drosjer ble vel økten største utfordring. de er vant til å ha gatene for seg selv og kjørte dere etter. Jeg så ut som et juletre med alle refleksene, så det var noen som skvatt når de kom midt i veien i høyt fart og jeg var i ferd med å krysse fotgjengerfeltet. Ble også heiet grundig  på av en noe påseilet ung mann, som likevel var imponert over at jeg løp, selv om han syntes at det var litt feil tid på døgnet. Vel tilbake, samme rutine om igjen, men droppet dusjen, skiftet bare til tørt, drakk en banansmoothie og ned under dynen for en liten blund.

Konstaterte at naboens baby våknet kl 05.00 og denne er for liten til å ha hørt om innestemme, kapasiteten og utholdenheten var det heller ingen feil på, så dyp søvn ble det ikke, men var lykkelig over at den ikke var min...



Intervall 3
Kl 06.00 er jeg normalt opp på en hverdag, så dette var helt greit. På med klærne og ut døren bar det. Denne gangen bestemte jeg meg for å løpe en sammenhengende mil fremfor i runder. Litt tankeløshet, gjorde at jeg på slutten fikk langt mer stigning en jeg burde hatt, men slikt lærer man av! Det var fint å løpe gjennom gatene og se at noen faktisk begynte dagen. Traff også på en annen som var ute i refleksvest og løpetøy. Jeg løp også forbi en eldre dame som var ute med søppelet i morgenmørket, hun skvatt litt da jeg passerte. Ellers var gatene tomme. Da jeg kom til løypens  laveste punkt, var trikkene kjørt frem og klare for å begynne på lørdagens rute. Hyggelig med litt lyd. Mens jeg løp var fikk jeg se månenedgang. Det gikk veldig hurtig og var over i løpet av 10 min, men det var vakkert. Stor gul måne som forsvant ned i mørket og etterlot gult og rosa lysspill i skyene over et ellers mørkt Oslo sentrum. Siste 4 km av milen var mye stigning. Jeg hadde bare en tanke om hvor jeg hadde lyst til å løpe, men var ikke helt tilstede når det gjaldt terrenget. Likevel, mens jeg jobbet meg gjennom stigningene brøt dagen gjennom nattemørket og himmelen ble lysere og etterhvert fylt av farger og solstriper. Da jeg kom inn var det av med treningstøy, kjapp dusj og frokost, bestående av rundstykke med nugatti, en kaffelatte og et eple, før nok en liten hvil.




Intervall 4
Kl 09.00 var det bare å snøre på seg skoene og denne gangen var det ut i skogen og langt mer variert blant annet en god del løping på gress.

De generell trekkene ved å løpe en maraton er at de første par milene går greit, litt mer vondt på tredje, så kommer smellen og siste distanse går mye på vilje. Opplevde til en viss grad at dette gjelder for intervalldistanser også. Begynte å kjenne litt på små stivhet og vondter på tredje intervall, på den fjerde var bena stive som stokker, da jeg skulle begynne å løpe. Kun asfalt og forrige økt med mye stigning hadde påvirket muskulaturen en hel del. Det var godt å kjenne skogsbunn og stier under bena, men stivhetn slapp liksom ikke og for første gang lurte jeg litt på hvordan dette skulle gå. Jeg løp 2 x 5 km og på andre runde lettet det noe, nok til at jeg kunne øke farten litt, slik at jeg kunne få strukket ut frasparket litt når jeg løp.

På denne økten var jeg ikke alene. Første runde traff jeg alle som var på morgentur med hundene sine. Runde to var andre løpere og turgåere også kommet seg ut. Det ble nesten litt for mye stimuli, når man har fungert inne i sin egne stille løpeboble over så mange timer. Vel hjemme var det samme prosedyre, men minus dusj. Jeg fikk også erfare at kramper kommer når du minst venter det! Søsteren min kom for å bli med på økt 5, da jeg skulle reise meg for å åpne hogg det til langs hele innsiden av venstre lår. Jeg hadde ikke mulighet til å verken kontrollere benet, langt mindre stå på det, så når hun kommer inn står jeg tvekroket på ett ben lett forvridd av smerte. Hun så litt skeptisk ut, heldigvis fikk vi orden på det hele!



Intervall 5
12.00 var vi igang. Jeg for femte gang og søsteren min for første. Det var ganske befriende å ha noen å løpe sammen med. Var litt spendt på forhånd, fordi jeg var langt inne i boblen min da hun kom og var nok så taus. Praten gikk lett og bena var langt mer medgjørlig enn i fjerde økt. Etter en stund fikk vi følge av naboen som jeg løper i Ekebergjoggen med, hun hadde møtt opp kl 12, men da var vi avgårde allerede. God hun kjenner mine rutevalg! Så resten av økten var vi tre. Det var godt å ha noen som holdt tempoet for meg og det bare var å henge på, riktig nok med noen korte gåpauser. Vi løp i mye variert terreng og skravla gikk i ett - så befriende!

Da vi kom inn var det lunsj. Jeg hadde på forhånd gjort i stand lefser med laks, avocado, Crême Fraîche, gressløk og lodderogn. I tillegg spiste vi druer, mer lompe med hummus og jeg drakk kokosvann. Jeg rakk akkurat å gjøre de oppdateringene jeg skulle før vi begge konket rett ut, hadde det ikke vært for at det var naboer som pusset opp og brukte bor, ville vi muligens ha sovnet skikkelig hardt.



Intervall 6
15.00 startet vi på nok et intervall. Hadde min søster og nabo med denne gangen også. Veldig gøy at begge hadde lyst til å være med. Denne gange ble det om å gjøre å finne en ny variasjon. Det var siste gang vi kunne løpe gjennom skogen før det ble mørkt, deretter valgte vi veier som var flate eller hadde slak nedoverhelling, slik at stigningen ikke skulle bli for stor på tilbakeveien. Underveis måtte jeg etterhvert gå en del. Venstre kne ble helt stivt og musklene rundt verket. Gikk til det roet seg og løp videre. Merket at det hadde vært mange mil og en lang dag, men driven var likevel stabil selv om energien  var merkbart  lavere.

Underveis traff vi på det jeg kaller gaseller: damer som løper elegant og lett i god fart, helt ubesværet og de svetter sikkert ikke heller. Jeg følte med på dette tidspunktet som en gås med hoftedysplasi, vraltende og alt annet enn elegant. Det ble påpekt at disse sikkert ikke hadde løpt fem mil allerede!!! Vel tilbake var det bare å komme seg i dusjen, nok en gang henge opp treningstøyet til tørk, inn med litt påfyll og så var det bare å sette seg litt og slappe av med bena høyt.



Intervall 7
18.00 min mann overtok stafettpinnen og var hare på denne økten. Vi løp samme runden som på forrige økt da den var i ett strekke og etter forholdene her vi bor, flat. På denne runden, begynte det for alvor å gjøre veldig vondt. vi løp rolig og snakket hele veien. Knærne og musklene rundt stivnet i ett sett, men jeg er så sta at jeg gikk først når det ikke var mer fraspark igjen. Bekkenet og nedre del av ryggen var også veldig øm og føltes litt "løs". Tærne som hadde plaget meg siden økt fire hadde gitt opp, de var såre, men ble overdøvet av resten av kroppen. Jeg løptotalt  80% av denneøkten med korte gåpauser for løsne opp.

Til tross for vondter var jeg aldri i tvil om at jeg skulle klare å gjennomføre alle øktene. Hodet og tankene sviktet aldri, var forberedt på at jeg ville måtte jobbe med hodet underveis, men det nærmeste jeg kom var at hodet på ett tidspunkt i økt 6, et kort minutt gjorde det klart at dette var litt kjeeeedeeeeeliiiiiig, men da var vi nesten hjemme og det blåste  bort av seg selv. Denne økten gjaldt det bare å komme seg igjennom løpende. Og når man har hyggelig følge av en kjekke mann så hjalp det veldig! Vi kom oss igjennom på 90 minutter, så fort gikk det ikke. Den største utfordringen dukket opp da vi kom hjem, det var såvidt jeg klarte å komme meg opp trappene til tredje etage. Måtte støtte meg i begge rekkverkene og gå ett og ett trinn....



Intervall 8
Kl 21.00 kom hare nummer fire. Svigerinnen min kom til at hun også ville bli med, og hun fikk æren av å ta meg gjennom siste intervall. Det var avgjort på forhånd at jeg skulle gå den siste milen. Løpemusklene var brukt opp, men gangmusklene var fortsatt freshe og klare for å ta i et tak. Som gjennom hele natten og dagen var det forholdsvis varmt, til november å være er det veldig behagelig. Det finnes verre ting å gjøre en lørdagskveld enn å gå en lang tur. Vi traff på en del som var på vei til fest eller på byen. Det er hyggelig å få med seg litt av det som foregår ellers selv om man har sitt eget å holde fokus på.

Turen gikk veldig greit. Og vi snakket om løst og fast etterhvert som kilometerne skred av gårde. Vi jobbet oss gjennom den samme løypen som de to foregående øktene. Da vi var ferdige føltes det nesten som jeg bare hadde vært ute på en kveldstur og kunne sikkert ha gått et par mil til. Vel hjemme var det på tide med litt mat igjen. Spesielt sulten var jeg ikke, men etter en sånn "arbeidsdag" gjelder det å få i seg noe som gir umiddelbar høyoktan energi.  Valget falt på Whopper uten ost fra Burger King med fullkornsbrød. Jeg spiste litt av pommes fritten, drakk litt cola og så var det rett i seng.



Dette har vært en fantastisk opplevelse. Smerter og plager var klart forventet, spørsmålet var bare når og hvor de ville oppstå. Jeg forventet også å bli utfordret mentalt, at tankekverna rett og slett skulle komme inn på et mer negativt spor og at jeg ville møte motstand. Det eneste jeg erfarte var et minutt med at jeg kjedet meg. Det forteller meg at jeg traff helt rett med hvile og matinntaket, både på mengde og fordeling. Jeg har nok også klart å holde væskebalansen, slik at jeg aldri ble matt og måtte hente meg inn.



Før løpet startet hadde jeg forberedt smoothie, lakseruller og hummus. Mens jeg løp nattøktene hadde jeg med meg en flaske med svak solbærsirup og tok noen slurker underveis og drakk opp resten mens jeg tøyde ut. Brukte 5 min på å tøye etter hver eneste intervall. Uten tror jeg plagene hadde dukket opp mye fortere. Jeg testet også ut to flasker med kokosvann mens jeg restituerte. Har hørt mye for og i mot, og valgte å prøve det ut fordi det inneholder naturlige salter, mineraler og elektrolytter. Vet mange benytter Ringer som de blander ut med solbærsirup, dette fristet ikke, så satset på kokosvann og ble positivt overrasket. Skal bruke mer av det, sportsdrikk funker dårlig for magen min. Jeg brukte også proteinshake to ganger, dette fungerte bra, men banansmoothie er fortsatt best, men har 100 kcal mer og det er ikke alltid mer kcal er å foretrekke, ikke i hver eneste pause.





Det har vært veldig spennende å være med på dette. Det er kanskje for spesielt interesserte, men jeg da er jeg helt klart av dem. Responsen via facebook og på instagram har vært veldig stor og det har vært gøy. Det inspirerende er jo at flere synes at dette virket spennende og vil henge seg på neste runde...


6 kommentarer:

  1. Svar
    1. Tusen takk Tone :) var en spennende opplevelse!

      Slett
  2. Imponerende, Tone Yvonne!

    Gratulerer med fantastisk gjennomføring, morsomt å lese dette innlegget ditt. Jeg heiet også på deg på face og insta:-))))

    Du er vel i lykkerus i dag (og kanskje litt stiv i kroppen?)

    Til slutt, tenk på hvordan formen din var, tenk på hvordan formen din er og tenk på hvordan formen din kommer til å bli - no limits!!!

    Klem fra .janickeløken som stiller som hare neste gang:-)))))

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Janicke! I dag er det overraskende bra i kroppen. Svever nok litt fremdeles ja ;) i går var jeg veldig lykkelig og glad i alle hele tiden!

      Fikk med meg at du dukket opp på instagram også, superhyggelig!!! Dere var virkelig mange som heiet :)))

      Det har vært en voldsom utvikling siste året og tok jo virkelig av da jeg bestemte meg for å bli kvitt litt overflødig kropp ;)))

      Blir bra å ha deg som hare! Gleder meg! Får se når neste runde er, gå sånn hver 3. måned har jeg sett ;)

      Ha en flott mandag :D

      Klem <3

      Slett
  3. Jøss - jeg trodde jeg hadde lagt igjen en kommentar her men nei.... Da får jeg bare si som sant er: veldig imponert og veldig inspirert! Stilig konsept og fasinerende med bytte av hare på de ulike intervallene - det var jo helt genialt! Moro ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var jo forberedt på å løpe alle intervallene på egenhånd, men så var det jo flere som bare ville være med og det var gøy. Det er et artig konsept, mener å ha lest noe om at neste arrangement er 22/3-2014 om det skulle friste. Det å begynne ved midnatt var veldig bra, for når man er ferdig så er man på rett side av døgnet ifht leggetid ;-) Med forskjellige harer så får man litt forskjellig å være opptatt av også, viktig å kunne distrahere hjernen underveis. Anbefales å løpe ultraintervall!

      Slett