Strekker meg litt lengre!

Der var det mandag igjen, synes den dagen dukker opp ofte! Hvilket betyr at dagen før var en søndag og jeg løp langtur, i det fantastiske høstværet. Dager som i går er skapt for løpeturer som aldri tar slutt, grytemiddager og sjokolade...

Min bedre halvdel og jeg bestemte oss for at en god langtur var nødvendig. Når 10 km begynner å bli vanlig så er det viktig å øke på lengden. Har hørt man skal gjøre dette forsiktig og gradvis for å ikke få skader, men i går gikk vi rett på 17 km og kroppen samarbeidet bra.

Vi startet ut i rolig snakketempo og holdt dette i nærmere 10 km, da begynte pulsen for alvor sin reise og vi snakket mindre og mindre, men løp jevnt og stabilt tempomessig. Det er fascinerende å følge med på hvordan kroppen jobber under en slik økt. Hodet hadde jeg klart å distrahere såpass med å snakke eller finne ting å tenke på at den i grunnen aldri rakk å registrere helt hva som foregikk. Så her er det nok rom for flere kilometere.

Når man løper en så lang runde, så er det nesten som å være litt på reise. Vi traff småbarnsfamilier som var på vei inn, etter å ha vært ute en stund (siden morgengry en gang?), turgåere i bra driv, flere grupper med landeveisryttere og folk som stimlet til åpne kaféer. Vi løp igjennom en fredelig kirkegård og salmen steg til crescendo da vi passerte selv kirken, vi var midt i løpetiden og traff på mange andre som også var på løpetur i høstsolen.

Merker at kroppen krever mat etter sånne løp, ikke med en gang, da er alt uinteressant, men etter en god dusj og et par dl cola for ikke å bli svimmel, kom matlysten. Det ble ordentlig middag på meg, Lammechili med orientlsk vri og fantastisk mye smak. Perfekt avslutning på en flott søndag!