torsdag 28. februar 2019

Runstreak - snart 1000 dager


Etter nærmere 1000 dager:
Kan man se på en runstreak som et forhold?
Har jeg runstreak fordi jeg løper eller løper jeg fordi jeg har runstreak?
Er det nok nå?

Det ligger noen grunnprinsipper i bunnen som alltid:
Løpingen må skje hver dag.
Minimum distanse er 1.6 km (en Engelsk mile) eller 20 min

Vi er sammen hver dag og ikke alle dager er like fantastiske, men vi er gjensidig avhengig av hverandre - jeg må løpe for at den skal eksistere.




Forelskelsen
De første 30 dagene var fantastiske, hver eneste dag var en glede. Jeg gledet meg til jeg skulle løpe, koste meg mens jeg løp og når jeg var ferdig så gledet jeg meg umiddelbart til vi skulle være sammen igjen dagen etter.

Når den første måneden var gjennomført, så var 100 dager neste milepæl. Forelskelsen var intens og jeg var sikker på at dette skulle vare for alltid. Og ett år var neste mål.

Etterhvert var det flere som oppdaget at jeg stadig sprang hver dag og vårt forhold ble noe som ble sett på fra utsiden, jeg solte meg i glansen din og dette drev oss videre.

En positive konsekvens av runstreaken var at jeg restituerte fortere fysisk. Det å løpe litt hver dag bidro også positivt mentalt. Etter krevende dager, hvor jeg normalt kanskje ville ha «tatt en dag av», måtte jeg nå likevel ut og da oppdaget jeg at hodet ble klarere og jeg pustet litt lettere. Jeg har også en rygg som liker jevn mengde fysisk aktivitet og et hode som liker rutiner. Begge deler ble møtt med runstreaken. Ryggen var brått veldig samarbeidsvillig og dørterskelen var borte.




Tilbake til virkeligheten
Virkeligheten kom litt som ett sjokk, i første runde. Vårt forhold var nå et drøyt år gammelt. Runstreaken var plutselig ikke magisk lenger. Hvordan kunne det henge sammen? Var det altså bare løping, som all annen løping? Det hadde jo gått så lett frem til nå. Mer om det her.

Ja, det viste seg at det faktisk bare var løping, som all annen løping, samtidig var den som en ledetråd og gav alle dager en struktur. Jeg skulle løpe, uansett hvordan dagen så ut. 

Hverdagen er en av mine favoritt dager, innholdet er alltid ulikt, selv om formen er lik. Så det var bare å løpe på, mens jeg fordøyde innsikten om at det ikke var magisk å ha en runstreak.





Rolig romantikk
Halvannet år inn i forholdet kom det noen lyserosa skyer seilende. Ting løp litt lettere, og når jeg ser på loggen hadde jeg mange uker med, til meg å være, mye mengde. Etterhver var det ikke bare løping, men også sykling og annen trening - sykle til jobbenaksjonen bidro til dette.

Runstreaken lå i bunnen og var utgangspunktet hver dag. I sykle til jobben kan manfå max 3 poeng hver dag, noe som fort ble 60-90 min trening hver dag, 7 dager i uken i 60 dager. Det sier seg selv at romantikken tok litt slutt, når jeg ser det i ettertid. Men følelsen av at det igjen fløt så lett, var så etterlengtet og jeg var alt for grådig. 




Kjedsomhetens inntog
I etterpåklokskapens innsikt ser jeg at det som kom, måtte komme. Det å holde intensiteten oppe over lang tid er ikke bærekraftig for kroppen min, over lang tid. Jeg merket ikke at energien var borte, før det var helt tom.

Og her har jeg nå vært i 3/4 år. Jeg har gått mange runder med meg selv, om jeg skal fortsette eller ikke. Jeg ender stadig på å fortsette. Jeg har diskutert med mer erfarne runstreakere som Ellen fra Pace on Earth  som akkurat har passert 2000 dager og andre løpere jeg treffer jevnlig. Tre spørsmål dukker opp: 

  1. Koster det å løpe hver dag for mye?
Ja og nei. Ja, det kjennes at det aldri er pause - at det alltid er noe som skal gjennomføres. Nei, fordi om jeg ikke kan løpe 1.6 km eller 20 min i langsomt tempo, så vil jeg jo ikke være i form. Direktoratet for E-helse anbefaler 30 min aktivitet hver dag. Det refereres til å gå så fort at man blir litt andpusten og at pulsen stiger. Min løping er tidvis lettere enn dette, så det er et minimum av hva jeg bør klare.

  1. Har jeg runstreak fordi jeg løper eller løper jeg fordi jeg har runstreak?
Ja og ja. Ja, runstreaken er helt klart et resultat av daglig løping, det er jo hele forutsetningen for en runstreak. Ja, akkurat nå løper jeg fordi jeg har en runstreak, en runstreak som er 1000 dager gammel den 16.03.2019. Det gjør at det både er en milepæl, men også en mulighet for en verdig avslutning. 

  1. Skal jeg avslutte runstreaken?
Jeg heller klart mot nei. 
Et hvert forhold går jo i bølgedaler og her har jeg jo et forhold som kun kommer fra meg selv. Jeg har også erfaring fra et langt samlivsforhold, som lever i beste velgående - selv om det har vært nære på et par ganger. Ut i fra det forholdet kan jeg jo med trygghet utlede at det ikke er topper uten daler, og at disse kommer med ujevne mellomrom. Frykten for dem blir også mindre over tid.

Ellen stilte spørsmålet om hvorfor jeg startet min runstreak? Svaret på det var at det var en ny utfordring, som jeg ikke visste enden på og som jeg slett ikke visste hva innebar. Det stod som noe stort og uendelig, og jeg var veldig nysgjerrig. Jeg hadde fulgt med på Ellens runstreak nesten fra starten og det kriblet i magen når jeg tenkte på mulighetene, og jeg kjente ingen andre som hadde runstreak. 

Dette var en reise jeg bare måtte legge ut på. Selv på reiser har man oppturer og nedturer, selv på solskinnsdager, som regel kommer man likevel hjem og har hatt en fin tur. Man kan eventuelt grave seg ned i tide, det er heller ingen skam å snu...




Nyforelsket igjen
Jeg har jo et håp om at jeg er er på vei hit. Kan faktisk melde om flere løpeturer med løpeglede i det siste. Jeg håper jeg klarer å nyte det når energien kommer og ikke bruke den opp, bli for ivrig og overdrive, men heller klare å generere mer energi.

Jeg er jo den aktive part i dette forholdet og runstreaken er der som en følge. Den i seg selv bidrar til ytre ansvarlighet og således har vi vår dynamikk. Også er det jo sånn at jeg er jo ikke min runstreak. Jeg har en runstreak, som jeg gir en dag av gangen. 

Så nå handler det om å stole på prosessen, puste med magen og ta det som det kommer. Samtidig så må jeg være bevisst og til stede i prosessen. Verktøy å ta med er å identifisere tankene, gjenkjenne følelsene, gjøre historien jeg forteller meg selv konstruktiv og således oppleve mestring, eller litt kjærlighet om du vil...





Avslutningsvis
Kan man se på en runstreak som et forhold? Etter å ha jobbet meg gjennom de ulike fasene, vil jeg absolutt si at runstreaken på mange måter følger samme syklus som et parforhold - det henger vel sammen med at det er en prosess.

Spørsmålet nå er om 1000 dager er noe som må feires?

God løpetur!


Kilde: https://www.runeveryday.com/
Streak Runners International

Kilde:Parforholdets cyklus
7. januar 2011 af Mette Andrea Boesgaard

Kilde: https//helsenorge.no
Direktoratet for E-helse

Kilde: Sykle til jobben

1 kommentar:

  1. Hei jeg heter Frøya Øyvind Jeg er fra Bergen, men jeg flytter til Belgia med mannen min. Jeg har lest interessante historier på nettet om hvordan noen ødelagte relasjoner har blitt reparert av kraftige magiske spellcastere. Jeg trodde det var alle løgner til jeg hadde lignende problemer i forholdet til mannen min, som jeg har vært gift i lang tid, og vi er velsignet med to barn, jeg ble overrasket da han kom hjem med en annen kvinne og informerte meg om at han er lei av meg uten grunn, jeg prøvde å spørre ham hva er problemet mine ord falt på døve ører jeg må flytte det fordi jeg ikke kan bære smerten av å se en annen kvinne på samme tak med meg jeg ble ødelagt og hjertebrudd i denne perioden må jeg informere en venn av min erfaring, hun fortalte meg ikke å bekymre meg for at mannen min ville vi komme tilbake til meg Jeg lurte på hvordan det skulle være mulig, hun fortalte meg at hun skulle introdusere meg til en spellcaster navn Drigbinovia, som er en veldig kraftig spellcaster. Først hadde jeg noen tvil fordi jeg ikke tror på ting som at jeg ikke handlet caster og han fortalte meg hva jeg skulle gjøre, og jeg tvang og gjorde det han ba meg gjøre, han fortalte meg også at dette er en gjort at jeg ikke burde bekymre meg om at mannen min ringer meg eller sender meg en melding, at mannen min kommer og ber meg om tilgivelse på bare to dagers tid, til min mest overraskelse, ringte mannen min neste dag og begynte å gråte for å tilgi ham, at han ikke ble med sin sunn fornuft til det øyeblikket. Jeg er alltid overrasket over dette store miraklet som har skjedd i mitt liv, min mann og våre to barn er sammen, og vi er mer enn noensinne glade hvis noen opplever et slikt problem i ditt forhold, kan du kontakte dette flotte caster på hans Email - doctorigbinovia93@gmail.com du kan også Whatsapp ham på +2348144480786 ikke la noen forakte deg for ditt forhold?

    SvarSlett