Jeg hadde mange alternative planer for hvordan strukturere løpet, jeg landet på følgende:
Jeg jobbet i firetimers økter, dem ble det fem hele av. Etter fire timer var det 15 min pause.
Tanken var å gå i 5 min hvert 25 min og / eller 55 min, men det ble heller lite av å gå. Det ble forbeholdt når jeg skulle spise.
Jeg var ellers innom bordet hver 30 min der jeg vekselvis tok salt og BCAA, dette gjentok seg gjennom hele døgnet. Det var hovedsaklig også da jeg drakk. Spise gjorde jeg ca hver annen time. Det tok litt tid å få strukturen på plass, men her er altså mitt døgn under tribunene på Bislett 2016:
Del 1
Man kjenner alltid på en litt unison uro rett før start. Speaker Stig Andy ber oss komme oss til start, når det er 10 min igjen. I flokk og følge rusler vi innover korridoren - stemningen er god. Mange har løpt dette før, andre debuterer. Felles for oss alle er at vi vet faktisk ikke hvordan døgnet evt døgnene vil fortone seg. Det er det som er fascinerende med ultra. Når man står på startstreken er det ingen garantier, hverken for veteran eller debutant.
De første seks timene er oppvarming. Kjenner litt på kroppen, la vondtene komme og gå. Kjennes ofte ut som kroppen tar en fullstendig system sjekk. En runde vondt i hofte, neste runde, stiv nakke, så litt krampe i noen tær, deretter litt ilinger i et kne, så litt truende hodepine som erstattes av irritable bihuler og slik går rundene. Noe nytt hele tiden og bare en ting av gangen.
Denne systemsjekken distraherer litt og det tar tid å få på plass en rutine med salt, BCAA og mat i forhold til hverandre, men innen vi snur retning for første gang er alt på plass.
Del 2
Det føles godt å snu retning. Jeg er venstrehendt og liker å ha venstre arm fri, så dette er favoritt retningen, selv om jeg har en større tendens til i skjene mens jeg løper.
Man treffer mange hyggelige folk mens man løper og noen adopterer man. Slik er ultraverden. Man gir og man får. Viktig å dele på godene. Jens løp 24 timers for første gang og var uten support, så han meldte jeg inn til Eivind og ble tatt hånd om etter behov.
Eivind hadde totalt fem løpere å holde orden på, men dette er han dreven på, så jeg var ikke bekymret. Mer lettet over å vite at han ikke kjedet seg. Helen og Per Andreas var også innom i flere timer og sammen drev de et velfungerende support- / massørtjeneste. Triggerpunkter ble trykket på, det ble rullet på foamruller, legger og lår massert.
Foto: lånt
Del 3
Vi snur igjen, halv løpet gjennomført. Jeg løper så jevnt at det er helt skummelt. Alt funker. Energien er der den skal, systemsjekken ble godkjent for seks timer siden og alt er vel. Bare å forberede seg for de seigeste timene.
Foto: lånt
Del 4
Jeg forventet at det skulle bli tungt, at jeg måtte gå, bli sutrete, men i stedet løper jeg meg gjennom de neste timene uten utfordringene. Jeg justerer pausene etter behov, lytter til kroppen og lar den styre. Tar,ordentlig hvile i 2 tiden på natten - 15 min på gulvet, bøff over øynene, mens jeg puster og forbereder meg på ny firetimersøkt. Ut igjen. Slik går det gjennom natten. Inn hvert 30 min for påfyll som tidligere, hver annen time litt mat i tillegg.
Avslutning
08.30 registrerer jeg at jeg har passert 130 km. Jeg går noen runder i glede og det er her hodet først begynner å tulle. Jeg begynner å løpe igjen kl 09.00 og kommer meg til tidligere rekord som var 134 km, jeg har ingen klar plan for hva jeg skal, bare komme meg videre. Euforisk løper jeg runde på runde, tilslutt er jeg så lykkelig at jeg unnlater å løpe så langt jeg klarer, litt som å snu 50 m fra toppen av fjellet du har klatret opp i timesvis. Jeg gir meg på 138.8 km - jeg hadde fint klart å komme meg over 140 km - enda bedre - det tar meg fire dager etter løpet å innse at jeg kunne løpt veldig mye lengre, men lykkerusen kom i veien. Det finnes verre ting enn det, så er godt fornøyd med innsatsen.
Å få ta en dusj var fantastisk og så var det tid for medalje. Er det feil å so at det var behagelige 24-timer? Tok meg åpenbart ikke helt ut, men likevel, 24 timer er en lang dag i løpeskoene....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar