Fire på rad var en for mye

Den første av fire på rad startet torsdag morgen. Logistikk gjorde at dette var beste måten å få til noen kilometere denne dagen. Solen steg i øst bak Ekebergåsen og i horisonten så det ut som Soria Moria skinte i horisonten

Det å løpe inn langs kaia i soloppgang er en sjarmøretappe. Gangveiene er ganske så trafikkerte av løpende, syklende og noen gående.

Også fredag morgen løp jeg inn til jobb. Rett og slett fordi jeg trengte kilometerne og fordi det var en så god opplevelse morgenen før. Begge morgenene gikk løpingen i forholdsvis raskt tempo, selv om jeg startet med veldig tunge legger begge dager. 

Lørdag morgen var det tid for (kort)langtur med Baktroppen. Vi løp fra Majorstuen over Vestre Aker Kirke, på baksiden av Sykehusområdet til Ullevål, forbi øvre ende av Nordre Gravlund og til Sagene. De knappe tre kilometerne gjorde at vi fortsatt nordover med retning Frysja, vi snudde et stykke nedenfor Kringsjåveien og fulgte Akerselva ned igjen til Sagene og den lille kokosbollefabrikken.

Det var godt med en pause, kokosbolle og litt kaffe. Tiden fløy av sted og bena føltes lette. Vi løp og løp, solen skinte og før vi visste ordet av det var vi nede ved Jernbanetorget. Helen og jeg fikk med oss litt lunsj og tok T-banen hjem. Resten av dagen var jeg full av overskudd, var ute og gikk en tur og vasket leiligheten da jeg kom tilbake.

Opp som en løve, ned som en skinnfell heter det... 

I dag skulle jeg bare løpe de siste kilometerne for å nå ukens målsetting. Det skulle vise seg å bli i overkant utfordrende, bena var tunge og hodet var fullt av dømmende tanker og ikke noe hyggelig å ha med på en tur i solskinnet. 

Det sies at man aldri angrer på en økt, men i dag var jeg på grensen til å angre på at jeg løp ut. Det spørs dermed hvor mye utbytte jeg har hatt av denne turen og om det kanskje hadde vært bedre å la være. Den viste seg i tillegg å være for kort, men som Miriam kommenterte jeg gjennomførte selv om det var tungt. Jeg vet også at jeg ikke er den eneste med en slik økt i dag.

Det er ingen tvil hos meg at jeg nok heller burde hatt hviledag i dag, og spist er spist og løpt er løpt. Det ble en for mye. Kanskje det er en grunn til at spillet heter tre på rad? Vel, fjerde økten kostet masse. Selv etter varm dusj, mat og en varm Caffelatte er jeg frossen. Rett og slett godt med teppe og bare være i ro. I morgen er det i alle fall hviledag, må samle krefter til neste helgs mengdesanking og #1milvartredjetimme.

 Veien fortsetter fremover, det gjelder bare å holde seg på den ;-)