De gærne har det godt

Du vet du er løper nå du vet at det er 654 meter til tbanen eller når du stadig løper frem og tilbake på gangveien, bare for å få nok kilometer. Når du begir deg ut på ultraintervall er du i alle fall dedikert, og en tanke nerdete.

Denne helgen, 22 mars 2014, har gått med til å slite på løpetøyet og samle kilometere. Pace on earth har igjen arrangert #1milvartredjetimme. Forrige gang løp jeg fire intervaller alene og deretter hadde jeg selskap på de fire neste. Denne gangen løp jeg sammen med søsteren min. Vi innlosjerte oss i huset til forelderene våre, som var på ferie og levde i en løpeboble i gode 24 timer.

Intervall 1/8
Starten gikk ved midnatt, vi var ganske så mobiliserte der vi løp av gårde ut i nattemørket. Vi hadde hvilt litt før vi skulle ut, men det er ingen tvil om at adrenalinet jevnt steg ut over kvelden, så soving utgikk.
Temperaturen var behagelig, det var litt vind, men i det hele veldig behagelig. Vi løp i jevnt tempo langs en rute vi hadde lagt opp på forhånd. Vi løp gjennom kjente områder, bl.a forbi barndomshjemmet vårt, barneskolen og ungdomskolen. Det var mye mørklagte vinduer og mange hadde lagt deg. Vi småpratet mye og hadde stille perioder. Økten gikk smertefritt og vel tilbake var det bare å få av seg løpetøyet, på med tørt, drikke en smoothie og hvil til neste økt.

Intervall 2/8

Lett groggy, men fortsatt ved godt mot begav vi oss nok en gang ut i natten. Vi treff ikke på mange, kun noen drosjer her og der. Å løpe kl 03 på natten kan liksom ikke plasseres inn under noen annet enn meget speiselt interessert, evt gal. Vi holdt ganske høyt tempo og kjente vel egentlig på at vi ville tilbake for å sove. Dette ble det raskeste intervallet, selv om 70 min på 10 km ikke kan kategoriseres som raskt. Vi løp samme rute som i første intervall, men bestemte oss for at vi ikke orket det en gang til og brukte litt tid på å diskutere oss frem til hva vi skulle velge. Vel tilbake var det av med løpetøy, inn med en smoothie og hvile, etter å ha oppdatert på facebook og instagram. På dette tidspunktet hadde vi begyn å drikke røbetjuice før vi løp ut.

Intervall 3/8

Her begynte vi å merke at det var litt tyngre. Vi døste såpass at vi var direkte uvelle da vi skulle begynne å kle på oss. Heldigvis, morgenluften var frisk og ikke minst så var det lyst. Ruten vi valgte å starte dagen med gikk innover mot Losby Gods og Golfbane. Det var fantastisk å se dagen gry over Østmarka. underlaget vi løp på var ganske så tungt, så vi besluttet å løpe en annen runde på neste intervall. Vel tilbake var vi veldig klare for frokost etter at vi hadde skiftet. Frokost var lefser med smøreost, ruccola og røkelaks, samt en stor kopp med kaffelatte laget med soyamelk, vi drakk også et stort glass med kokosvann iblandet sitron, salt og ingefær.

Intervall 4/8
Før dette intervallet ble det hvile under hver vår dyne i lenestoler. Vi bestemte oss for å ha dag og ikke sove mellom intervallene, bare hvile litt i stillhet. Vi var også frosne hele tiden når vi ikke løp så vi økte varmen i stuen og kjøkkenet til 30 grader. Godt og lunt! Denne økten løp vi en variant av løypen på intervall 1 og 2. Vi valgte å løpe en gangvei som gikk langs med Langvannet. Flott tursti med variert terreng og underlag. Nå begynte det å bli tyngre å løpe og vi trengte tidvis å ta noen gåskritt i mellom all løpingen. Dagen var i gang og vi traff flere som var ute på løpetur i solskinnet. Tilbake ble vi møtt av et godt og lunt inneklima og frøs ikke fullt så mye mens vi hvilte...

Intervall 5/8

Ultradelen begynte nå! Vi hadde passert maratondistansen og var litt sånn wow, har vi løpt så langt alt.

Desverre så regnet det ganske så friskt da vi løp og det tæret litt på min psyke. Jeg hadde begynt å bli ganske så stiv, mens søsteren min fortsatt løp med godt driv. Vi løp nok en gang en variasjon over hovedruten. Humøret var ikke på topp og jeg trengte mange gåpauser. Lårene ville ikke samarbeide, likevel, det var ingenting i nærheten av den stivheten jeg kjente på da jeg gjorde dette i november. Det som holdt oss gående var gleden over at det var lunsj da vi kom tilbake. Vi var begge våte og kalde og måtte varme oss med en utrolig kjapp dusj. Vi hadde også kommet til det stadiet at vi ikke var veldig sultne, men visste at i måtte spise. Vi hadde på forhånd bestem oss for sushi, så det var kjøpt inne. Det var også litt sjokolade til dessert, sammen med nok en latte. Klæren våre var søkk våte, så skoene ble stappe fulle med avispapir og vi var takknemlige for å ha flere par å bytte på med...

Intervall 6/8

Vi var mette tørre og varme og ikke så rent stive. Vi så ganske underlige ut der vi stavret oss av gårde. Denne gangen valgte vi på ny å løpe inn mot Losby, vi måtte ha et annet underlag enn asfalt. Underlaget gjorde det tungt å løpe. Vi traff flere som bare gasellet forbi oss, helt ubesværet og kommenterte at de sikkert bare hadde løpt en kilometer eller to ikke over 5 mil... Helt klart ikke!! Etterhvert som vi løp ble det klart at vi måtte ha dra hjelp. For meg begynte det å løsne, men for Siw begynte det nå å bli tyngre. Løsningen ble å løpe med musikk. Ingen ting er som å løpe med Lady Gaga, all musikken har samme tempo og bena gikk i takt. Jeg kjente humøret steg og siste halvdel av turen økte energien og bena var veldig samarbeidsvillige. Rart hvordan ting snur...

Intervall 7/8

Nest siste og straks ferdige! Nå var det tydelig at vi var på helt forskjellig kurs i mental form. Oppstarten så underlig ut og vi så ut som geiter der vi løp lett ute av balanse inntil musklene ble varme. Tempoet var  rolig og praten gikk lett  den første kilometeren, så ble det helt stille... Vi hadde hatt sånne perioder av og på i andre intervaller også, men nå var det annereldes. Nå var det min tur til å dra og støtte, som Siw hadde gjort i det femte intervallet. Da det på toppen av det hele nok en gang begynte å øse ned, iskaldt regn og mørket senket seg, var det ingen ting igjen. Her gjaldt det bare å lede an og la henne bestemme tempo, for så å dra på litt når det var rom for det. Det er vondt å se når andre strever, selv om man selv har erfart at man kommer igjennom, bare å holde ut. Det foregikk mye tankevirksomhet bak meg, som bare ble formulert i bruddstykker. Orker ikke... Kan ikke løpe neste gang... Kan ikke bryte i sofaen...  Vi ble enige om at vi skulle gå siste intervallet, vi skulle også snu med en gang dersom det ikke gikk...

Intervall 8/8

Dette ble det langsomste intervallet, men også det hyggeligste. Vi lo av hverandre der vi kreket oss av gårde. Vi skulle jo gå, men roen om at det var meningen, det at det ikke regnet og faktisk føltes ganske mildt, og ikke minst - dette var siste runde, gjorde at energien dukket opp og vi løp 75% av ruten. Vi snakket masse om hva vi faktisk var i ferd med å gjennomføre. At det hadde vært strevsomt, men likevel, ikke så ille. Man lærer mye om seg selv og flytter grenser under slike omstendigheter. Hele veien kjente vi på lettelsen av at dette var siste og at vi var veldig fornøyde med innsats og gjennomføring. Ikke minst hadde alle oppdateringen på facebook og instagram bidratt til at det hele tiden skjedde noe og vi fikke med oss at andre også slet, noen måtte også bryte. Siste par kilometrene kunne vi kjenne lukten av hamburgeren våre menn skulle ha med når de kom for å hente oss... Kan det være fordi vi løp forbi Mcdrive in?  Thihi... Også, brått var vi fremme og nesten 24 timer i løpeboblen var over, vemodig lettelse er vel en passende beskrivelse og da kommer smilet frem og en tåre eller to!

Tusen takk til Ellen og Johnny som har drevet oss alle og bidratt til at vi har motivert hverandre videre. Under hele evenementet hadde vi oppgaver. Det beste to bildene fra hvert intervall ville bli premiert og tenk jeg vant :) Intervall 4: #seenonmyrun - så utrolig gøy!

Neste løpemål nå er løpecamp i Spania, med Pace on earth...

Ha en super uke :)

/ Tone Yvonne