Det ble løpetur...

Og jeg perset!!

Det var veldig lummert, men med en litt kjølig vind, noe jeg etter halvløpt distanse var veldig glad for.
Jeg har alltid vært så imponert over dem som har kunnet lange ut og ha høy fart, men det har bare kostet masse krefter når jeg har prøvd. Fungerer bra når jeg spurter, men ikke ellers.

Den siste måneden har jeg endret løpestilen til slik den kjennes mest naturlig for meg og ikke tenkt noe særlig på hvordan det ser ut. Dette har brått medført høyere tempo. Jeg løper nemlig nå med ganske korte skritt, lander på mellomfoten og har føttene direkte under meg det meste av tiden. Kjenner at dette sparer bena for ganske mye arbeid og belastning, de holder lengre fordi de bruker mindre energi på den samme jobben.

I løpet av to treninger på Songsvann arrangert av Runner's World Norge, så jeg Sharon Broadwell (nummer to fra høyre - foran bommen),  norsk ultraløper, som har et avslappet steg, og med korte skritt. Etter å ha prøvd det en gang innså jeg at dette var min måte å løpe på - ikke minst ryggen min er særs lykkelig med denne stilendringen. Etter å ha løpt slik noen ganger fant jeg en beskrivelse av løpestilen også, hos GOOD FORM.

I morgen er det mandag og en ny løpeuke starter, jeg skal jobbe, men jentene har skolefri...