På lange løp og litt avhengig av føre ligger jeg ofte på 7:30-8:30 min / km. Har hørt flere si at de løper sakte, men treffer sjelden på noen som faktisk løper i mitt tempo.
Ikke uvanlig at et langsomt og rolig tempo for mange er 5:30-6:00 min/km, det er mitt absolutte max konkurransetempo på 10 km det.
Jeg har jo som regel noen løpe sammen med, men jeg løper alltid bakerst og har lavest fart når jeg løper "mitt" løp. Det er derfor jeg heller jobber med lengden på distansen...
I slutten av april skal jeg på Ultra Trail camp in Denia, Spania. Det foregår i Denias nasjonalpark, som i praksis er et stort fjell. Distansen vi bør kunne springe er 15-20 km i enklere terreng noen dager på rad og det blir en økt på 4-5 timer.
Jeg kjenner at dette begynner å stresse meg en smule! Hva om jeg ikke klarer høyden? Eller at 4-5 timer er for mye eller at jeg løper for sakte, og blir liggende bakerst og sinker resten?
Jeg gleder meg virkelig og ser veldig frem til dette, men tenk om???
Er i perioder supergodt til å bekymre meg masse på forhånd, sånn i tilfelle bare! Dette er krevende på mange måter og jeg frykter at hodet skal stoppe kroppen. Så her må det jobbes med at bakker er det beste i verden og at løpingen går som en drøm, selv i heftig fjelltereng.
Sakte løping skal jo være bra for å mobilisere fettforbrenning, så holder fast ved det. Det viktige nå er også å få distansen opp og strekke ut sammenhengende løpstid. Så da blir det vel ett skritt av gangen da, kilometer for kilometer....
Tone Yvonne
Stol på deg selv og din indre stemme! Følg det som du vet er riktig for deg!!!
SvarSlettJeg har ikke kunnet løpe rolig langtur sammen med andre fordi jeg løp for sakte. Skulle jeg holde følge så ville det ikke blitt rolig nok for meg. Det kan føles kjipt men tro meg: du har så mye mer igjen for å følge ditt eget tempo i ensomhet enn å etterstrebe å løpe sammen med andre som løper raskere enn deg.... Jeg har også fått kommentarer av typen "du som trener så mye - løper du såååå sakte??" og "da jeg løp pleide vi løpe langturer i 5:00-fart" osv osv. Ikke særlig oppbyggende kommentarer for meg men da gjelder det å stole på egen bedre viten! Jeg vet hva som er rett for meg og jeg er sikker på at også du vet hva som er riktig fart for deg ;-)
Ang. løpet du skal begi deg ut på: WOW! Det virker kjempespennende jo!!! Fortsett det gode arbeidet så tipper jeg du får en knallfin opplevelse ;-)
Hei Silja
SlettDu har helt rett!!
Jeg må følge både magefølelse og eget tempo;-)
Normalt er det nettopp det jeg gjør, pleier ikke å bry meg om at jeg blir liggende bakerst.
Det er denne turen som får meg til å tvile likevel. Vi blir total 25-30 mennesker og jeg håper jo at noen er litt langsomme, selv søsteren min som også skal være med løper fortere... Tenk om jeg sinker alle? Slikt svever rundt, men det får bare gå som det gjør, vi skal jo en del høydemetere opp også "høydetrening", så det vil vel ta på de fleste ;D
Har til nå fokusert på å glede meg og være spendt, et sted inni der dukket tvilen opp. Kryper inn i boblen igjen og fortsetter min langsomme, men stødige ferd mot ultra trail camp :)))
Takk for oppmuntrende ord! Inne i mellom må tvilen luftes, det hjalp :D