SkiLøpet 2013 - høstens vakreste!!

For en opplevelse! I går løp jeg SkiLøpet. Distansen var 5 km. Været var fantastisk, en ordentlig Indian Summer, kalte kondis det. Og ja, når løpeskjørt og t-skjorte føles litt i overkant i september, så har de helt rett i det. Så varmt var det at det hadde passet god med drikkestasjon etter 3 km...

Det er to år siden jeg deltok i løp, jeg hadde den gang solid grep om sisteplassen både i Nøklevann rundt og Hytteplanmila. Ulike grunner bidro til at uansett hvor mye jeg trente så ble det ikke noen fremgang, jeg brukte også lang tid på å hente meg inn.

SkiLøpet ble en helt annen opplevelse, jeg kom ikke sist og jeg løp hele strekningen og jeg passerte både gående og løpende underveis. Så det var utrolig deilig å kjenne på at formen er stigende.

Jeg likte løypa de hadde laget, det vil si de to siste bakkene opp på slutten ble det mye løping på vilje. Starten gikk opp en liten kneik for så å flate ut og deretter gå litt nedover og ellers flatt, og slik holdt det seg hovedsaklig både forbi 2 km og 3 km. Fra 4 km til til 4,5 km ble det en stigning og denne var jeg ikke mentalt forberedt på, men er man med, så er man med.

Jeg løp sammen med min mann store deler av løpet, vi hadde bestemt oss for å løpe individuelt, men vi holdt jevn fart samme. Det å konkurrere med sin ektefelle skulder om skulder inn til mål gjør noe med viljen og vinnerinstinktet. Selv om det skal sies at sympatien var på min side: "kom igjen, du tar'n" hørte jeg det ble hojet ute på høyre kant - hjalp det :D  Jeg vant ikke duellen, men tiden ble den raskeste jeg har prestert på 5 km, og som Tone fra Løpeskjørt.no. sier: "Man perser i løpeskjørt"! Så virkelig strålende fornøyd med egen fremgang og innsats.

Dette var en virkelig folkefest og en flott opplevelse, som kuliminerte i  å treffe på en av mine forbilder og foregangspersonene innen løping for kvinner. Jeg fikk ta bilde sammen med og vekslet noen ord med Ingrid Kristiansen også, helt uten å stamme :D

Jeg har hatt en strålende helg, vi satser på en fantastisk uke!!

En liten digresjon: For de av oss som var med på løp på 80-tallet, så var joggeløp på 5 km (f.eks Jentejoggen). Hva er skillet mellom løper og jogger? Er det slik at man det finnes en litt arrogant holdning til de som løper sakte, er de derfor ikke er fullverdige løpere? Har du noen gang støtt på falske løpere? Enten så løper du, eller så løper du ikke, farten burde ikke ha noe å si...