Etter å ha løpt nok så jevnlig de siste tre årene, så er det først nå jeg endelig merker at kroppen responderer på den belastningen jeg gir den. Lenge var alt jeg gjorde kun forbruk og hvile var nesten viktigere enn den fysiske utfoldelsen. Når det går to dager mellom øktene synes jeg det er et hav av tid siden sist jeg var ute, kroppen krever å få sin dose aktivitet.
Noen ganger løper jeg for at hodet skal bli stille. Det er helt utrolig hvor mye som kan svirre rundt der opp og kreve oppmerksomhet uten å være viktig på noen måte, da er det godt å finne frem pulsklokke og løpesko. Jeg lar bena jobbe, mens hjernen kan svirre i vei og svetten siler. Ganske fort blir det fred og ro der oppe og kroppen overtar totalt - FRIHET!
Når utladningen blir ganske total, så er det godt å kunne fylle på med noe som gjør kropp og hjerne glad.
Eggerøre med spinat og to skiver røkelaks på siden gir en lun start på en søndag som startet grå og regntung.
Det er viktig å kunne synke litt inn i stillheten og la kroppen være så rolig at du nesten glemmer å puste...
Nå glimter brått solen frem, så bare å komme seg ut kjenner jeg - sveve litt over bakken...
Ha en fortsatt god søndag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar